Archive by category "Nyhet" (Side 3)
illustrasjon

Forbundet er ute etter et navn som ikke bare reflekterer vår identitet, men som også appellerer til nye medlemmer. Vi er på utkikk etter noe unikt som forener gruppene vi organiserer og støtter våre ambisjoner om å bli et større og sterkere forbund.

Slik deltar du i navnekonkurransen

Alle medlemmer vil motta en e-post med en lenke til et digitalt skjema for deltakelse i navnekonkurransen. Hvis du ikke har mottatt e-post, ta kontakt med oss. Fristen for å sende inn ditt navneforslag er 3. mars.

Viktig i en usikker tid

– I en usikker tid som nå, er det riktig og viktig av regjeringen å øke satsningen på artilleriproduksjon og forsvarsmateriell generelt, sier Merete Jonas som er første nestleder i IE&FLT.

IE&FLT organiserer blant annet medlemmer i Nammo, som er blant aktørene i forsvarsindustrien Regjeringen ber produsere mer materiell.

Gjennom Nansen-programmet vil Regjeringen bruke ytterligere to milliarder kroner for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri.

Må kunne skalere opp

– Det er avgjørende for vår sikkerhet at Norge har både teknologi og produksjonsevne til å kunne forsvare seg selv og bidra til allierte. Vi må også være i stand til å kunne skalere denne produksjonen opp ved behov, forteller Jonas.

I en pressemelding fra Regjeringen viser forsvarsminister Bjørn Arild Gram til at den økte produksjonskapasiteten til Nammo vil bidra til både allierte og Ukrainas behov.

– Å øke kapasiteten i forsvarsindustrien er viktig, både for Ukraina, men også for å ivareta vår egen sikkerhet, påpeker forsvarsministeren.

Vi besøkte fem Industri Energi-bedrifter og fem FLT-bedrifter før sammenslåingen, for å vise styrken til begge forbundene som nå er slått sammen:

Med nær 80 000 medlemmer skal vi styrke vår posisjon til fordel for alle våre medlemmer, tillitsvalgte og de som ønsker å bli en del av fellesskapet. I filmen under forteller forbundsleder Frode Alfheim og 1. nestleder Merete Jonas om fordelene til det nye forbundet.

Vårt nye forbund blir en mektig stemme innen norsk industri og næringsliv som et av LOs største forbund. Medlemsfordeler og tariffavtaler består og skal styrkes.

Bli bedre kjent med noen av medlemmene, tillitsvalgte og bransjer her:

Du får større innflytelse hos oss

Hos oss får du ikke bare trygghet på arbeidsplassen og styrke i forhandlinger, men også mange økonomiske fordeler som kan spare deg for mer enn det du betaler i medlemsavgift.

Du har større innflytelse som fagorganisert hos oss fordi:

  • Du får bedre lønns- og arbeidsvilkår gjennom våre sterke tariffavtaler, som gir økte rettigheter til velferdspermisjoner og avtalefestet pensjon (AFP).
  • Du får juridisk støtte ved endringer og konflikter i arbeidsforholdet.
  • Du får gode forsikringer i privatlivet gjennom LOfavør.
  • Du får tilgang til kurs og konferanser.
  • Du får tilpassede tariffavtaler som gir bransjespesifikke fordeler, inkludert gratis etter- og videreutdanning i noen tariffavtaler.

Vi er sterkere sammen, meld deg inn du også.

*Når du melder deg i FLT eller Industri Energi blir du automatisk medlem i IE&FLT.
*IE&FLT er et midlertidig navn. Ny logo, nytt navn, felles plattformer og samling av administrasjonen vil komme på plass frem mot det første ordinære landsmøtet i 2025.

Forbundsleder Frode Alfheim åpnet konferansen. Han fremhevet viktigheten av å ta i bruk ny teknologi i industrien, men påpekte samtidig at satsning på fornybar energi ikke er nok til å dekke kraftbehovet i industrien alene. Les mer om dette i Dagbladet.

Spesialrådgiver Kjetil Staalesen fra LO understreket viktigheten av frontfagsmodellen i sitt innlegg:
– I Norge er det mulig å tjene penger i kjeledress. Det kan vi takke Den norske modellen og fagbevegelsen for.

Nestleder Ommund Stokka dro igjennom tidligere streiker i FLT og Industri Energi, og betydningen av dem. Streiken blant arbeidsledere på Askim Gummivarefabrikk i 1950 ble spesielt viktig for tidligere FLT. Det var grunnen til at forbundet i sin tid ble etablert.

1. nestleder Merete Jonas og AU-medlem Asle Reime presenterte samarbeidskomiteene fra scenen.

Slik blir de nye samarbeidskomiteene

Industri Energi har hatt samarbeidskomiteer i lengre tid. Erfaringene er så positive at disse skal videreføres i det nye forbundet. Industri Energi har fra før følgende samarbeidskomiteer: Aluminium, Elektrokjemisk, Kjemiske bransjer, Møbel, NR Forum, Oljeservice (OSA) og Operatørselskap. IE&FLT skal i tillegg til disse ha fire nye samarbeidskomiteer som er Tekniske funksjonærer, Arbeidsledere, Vekstbedrifter og arbeid- og inkluderingsbedrifter og Staten.

En samarbeidskomite kan ha en eller flere tariffavtaler, og er strukturert etter bransje. Medlemmene på de ulike tariffavtalene kan melde inn til samarbeidskomiteene gjennom tillitsvalgte. De tillitsvalgte velger styre i komiteen. Samarbeidskomiteene følges opp av en AU-representant. Administrasjonen bidrar med sekretærfunksjonen. Hver samarbeidskomite fungerer som selvstendige enheter med egen økonomi, og kan ha egne arrangementer.

Erfaringene fra Industri Energi er at denne organiseringen sikrer kort vei til ledelsen og at saker som opptar medlemmene kommer på dagsorden i representative organer. IE&FLT vil arbeide for å øke samhandlingen mellom lokale fagforeninger. Målet er både å støtte opp om nyetablerte klubber og fagforeninger, men også styrke samhandling og erfaringsutveksling. Dette gjøres gjennom lokalavdelinger, forum og regioner og samarbeidskomiteer i IE&FLT.

Hvordan tidligere FLT-medlemmer skal rekrutteres til samarbeidskomiteene vil komme på plass etter hvert, men her vil regionrådgivere få en viktig rolle. Det skal også opprettes et felles forum for funksjonærer på sikt.

Fire tillitsvalgte på Styrke

Kent Dahlin er nummer 4 fra venstre. Foto: Egil Brandsøy

Kent Dahlin, forbundsstyret

Hva tror du blir viktigst i nytt forbund/sak du brenner for
– Det er viktigste er å bidra til å ivareta og forsvare Den norske modellen og det norske trepartssamarbeidet. Et stadig mer internasjonalt arbeidsliv, med selskaper som har virksomheter i Norge kan by på utfordringer.

Utenlandske eiere og ledere kjenner ofte ikke til, eller anerkjenner Den norske modellen. Det organiserte arbeidslivet i Norge legger gode rammebetingelser for at vi som ansatte skal ha en grunnleggende trygghet og en reell medinnflytelse på det som skjer på bedriftene. Et godt organisert samarbeid med ledelsen, der ansatte blir sett og hørt bidrar til både økt verdiskapning og trivsel, mener jeg.

Hva er forventningene til samarbeidskomiteene?  
– Forventningene er at samarbeidskomiteene kan være et bredt faglig nettverk som kan  bidra til å identifisere og løse utfordringer som er aktuelle for de respektive komiteene. Dette kan inkludere strategiutvikling der felles utfordringer og erfaringer diskuteres. Forventningen er også at samarbeidskomiteene deler kompetanse og beste praksis for å styrke hele forbundet. Dette kan inkludere kurs og konferanser.

Hvordan har det vært å delta på Styrke?
– Jeg er veldig fornøyd med Styrke-konferansen , konferansen har vært innholdsrik og interessant med aktuelle temaer, gjennomgående svært gode innlegg fra alle sammen. Veldig spennende å bli litt kjent med mange nye nå som vi står sammen i et nytt forbund.

Foto: Egil Brandsøy

Evelyn Mensi, avdeling 15

Hva tror du blir viktigst i nytt forbund/sak du brenner for? 
– Jeg mener det er viktig at det nye forbundet begynner å tenke vi med en gang. Ellers ser hun frem til den fagligpolitiske delen for sin bransje som er arbeidsinkludering. Et større forbund kan engasjere flere og øke medlemsmassen.

Hva er forventningene til samarbeidskomiteene?
– Det er at man får et felles fora for bransjen til å snakke om det å være tillitsvalgt i våre bransjer, dele erfaringer og gjøre hverandre gode. Fokus på både organisatoriske og fagpolitiske saker. Mange i bransjen møtes i konferanser og ulike fora gjennom jobb, men da med brillene til en ansatt i bransjen og ikke fra en tillitsvalgt sin side. Å få inn personer som brenner for de ansattes rettigheter og få et godt nettverk med tillitsvalgte man kan drøfte med vil forhåpentligvis skape bedre og tryggere tillitsvalgte.

Hvordan har det vært å delta på Styrke?
– Det å bli kjent med tillitsvalgte fra industrier som er fjernt fra egen hverdag, er alltid interessant. Se at man deler noen av de samme utfordringene. Gode innspill fra ulike talere som bidrar til å bygge en felles forståelsesrammen og kultur.

Foto: Egil Brandsøy

Kent-Roger Buajordet, forbundsstyret

Hva tror du blir viktigst i nytt forbund/sak du brenner for? 
 – I det nye forbundet blir det viktigste for meg å fronte det å skape en organisasjon som er synlig og klar for å rekruttere yngre i langt større grad enn tidligere. Vi skal være ett reelt alternativ til de tradisjonsrike forbundene på høyskoler og universiteter rundt omkring i landet. Det er de unge som er framtida og de blir ikke like imponert over gratis øl og pizza lenger som rekrutteringsmetoder i lengden.

Hva er forventningene til samarbeidskomiteene?
– Forventningene til samarbeidskomiteene er å få flere fora der vi kan diskutere politikk, fag, tariffavtaler og skape ett nettverk av personer som ikke bare er opptatt av seg og sitt, men som er villig til å dele erfaringer og kunnskap på alle områder med hverandre. Det er ikke skummelt å dele for å hjelpe andre til å bli bedre.

Hvordan har det vært å delta på Styrke?
– Styrke har vært en av de beste konferansene jeg har vært på ,og må spesielt få trekke frem Kjetil Staalesens innlegg om dagens økonomiske klima for oss privatpersoner. Det ble gjort på en spissfindig og interessant måte om ett tema mange kan oppleve som vanskelig å få tak i. Har også fått blitt kjent med flere nye kolleger fra tidligere IE.

Foto: Egil Brandsøy

Ravinthrakumar Suntharalingam, avdeling 109

Hva tror du blir viktigst i nytt forbund/sak du brenner for?
– Jeg mener det viktigste nå er knytte kontakt mellom tillitsvalgte lokalt. Det trengs en arena og møtes på.

Hva er forventningene til samarbeidskomiteene?
– Komiteene må være synlige og representere medlemmenes interesser.

Hvordan har det vært å delta på Styrke?
– Styrke har vært kjempebra. Jeg har blitt kjent med mange andre tillitsvalgte.

Første nestleder i IE&FLT og tidligere forbundsleder i FLT, Merete Jonas, forsikrer om at medlemsfordelene vil bestå:

– Med et nytt forbund vil vi få økt forhandlingsstyrke og påvirkningskraft, til fordel for alle våre medlemmer og tillitsvalgte. Ny logo, nytt navn, felles plattformer og samling av administrasjonen vi komme på plass frem mot det første ordinære landsmøtet i 2025.

Hva skjer med min tariffavtale?

Arbeidslivsavdelingen skriver følgende om tariffavtalene:

Ved etablering av et nytt forbund videreføres både tidligere Forbundet for Ledelse og Teknikks og Industri Energis tariffavtaler slik de er i dag. Dette gjelder også de nåværende omfangsbestemmelsene, altså grensene for hvilke arbeidstakere som kan være på de ulike tariffavtalene. Dersom du per i dag er godkjent på en av FLTs tariffavtaler betyr dette at du vil fortsette å være det etter at det nye forbundet er etablert.

Dersom det viser seg at enkelte medlemmer i det nye forbundet ikke er underlagt riktig tariffavtale vil man søke å rydde opp i dette, med utgangspunkt i omfangsbestemmelsene i det nye forbundets tariffavtaler.

Hva skjer med etter- og videreutdanning via Addisco, kontingent og andre medlemsfordeler?

Du beholder dine medlemsfordeler som tidligere. Det vil innføres et nytt system for beregning av kontingent. Dette vil ta noe tid å få på plass, så inntil videre beholder FLT sin kontingentstruktur som før. Informasjon vil komme når systemene er klare for overgang til prosenttrekk med tak. For de aller fleste vil kontingenten bli omtrent på samme nivå. Ingen skal få økt kontingent som følge av sammenslåingen.

Hvordan skal jeg rekruttere nye medlemmer?

Nye medlemmer kan fortsatt melde seg inn på flt.no eller Industri Energi sine nettsider.

Hvordan blir den nye organisasjonen og hvordan tar jeg kontakt?

Du kan ta kontakt som tidligere og regionene består, men det er viktig å være klar over at det nye forbundet har Industri Energis organisasjonsnummer. Det nye forbundet vil i tiden fram til det første ordinære landsmøtet i oktober 2025, være å anse i en overgangsperiode hvor begge dagens forbund sikres god representativitet i besluttende og styrende organer.

Representasjonen i landsmøtevalgt ledelse og besluttende organer gjelder i henhold til det som er beskrevet i sammenslåingsdokumentet fram til landsmøtet i 2025. Det nye forbundet sine vedtektsfestede beslutningsorganer vil være landsmøtet, landsstyret, forbundsstyret, og arbeidsutvalget (AU).

Andre vedtektsfestede organer er, kontrollkomite, valgkomite og LOs representantskap. I det nye forbundet vi det også bli et ungdomsutvalg som skal arbeide for alle unge medlemmer og studenter i IE&FLT. Ung i denne sammenheng innebærer til fylte 36 år.

Hva skjer med nettsider, sosiale medier, navn og logo?

Ny logo, nytt navn, felles plattformer og samling av administrasjonen vi komme på plass frem mot det første ordinære landsmøtet 2025. Det vil snart settes i gang en navnekonkurranse om nytt navn til det nye forbundet, men inntil det er på plass er navnet Forbundet Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk, forkortet IE&FLT. Begge logoer vil brukes inntil ny logo er på plass. Det nye forbundet har også to nettsider. Det samme gjelder sosiale medier og nyhetsbrev i en overgangsperiode.

Hva skjer med skolering og kurs?

Skolering og kurstilbud vil bestå, men her blir det endringer i innhold. Det vil også samarbeides om nye kurstilbud.

Hva skjer med bedriftsklubber og lokale avdelinger?

I selve sammenslåingen vil lokalavdelinger beholdes som i dag, men på sikt må vi se på om det skal gjøres noe med de geografiske områdene. Det vil være opp til avdelinger og bedriftsklubber om de ønsker å samarbeide eller slå seg sammen lokalt. Landsmøtet i 2025 vil se nærmere på dette.

Ta kontakt med Merete Jonas eller Henning Skau. Finn kontaktinfo her

Vi ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nyttår når den tid kommer!

SISTE MØTE: FLT’s forbundsleder Merete Jonas la frem politikk om flere inn i arbeidslivet. Foto: Frode Ersfjord

Vedtatt uttalelse fra Forbundsstyret 8. desember 2023

Arbeid og Inkludering

FLT organiserer innenfor tiltaksbedriftene. Målet er å få flere mennesker inn i arbeidslivet, ved veiledning eller utdanning. Det handler om å bygge gode relasjoner og ha god samhandling mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og veileder.

Budsjettene må økes

FLT slår ring om arbeidslinja: Målet er at flere skal få utnyttet arbeidsevnen sin. Det krever at det satses på arbeidsmarkedstiltak. Etter mange kutt, ser vi at det er blitt en liten økning i tilskuddene til slike tiltak. Det er allikevel et langt stykke opp til det antall tiltaksplasser som trengs for at enda flere av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. 

Det er i overkant av 200 000 med nedsatt arbeidsevne og i underkant av 50 000 tiltaksplasser er forbeholdt disse. Det betyr at det er omtrent 25 prosent av de som tilhører den skjulte ledigheten som til enhver tid vil stå i et arbeidsrettet tiltak. Resten står på venteliste. Ventetiden kan være opp imot ett år enkelte plasser. I stedet for å kunne skape seg verdige liv og bli viktige bidragsytere i samfunnet, ender mange opp på trygd og i isolasjon – med dystre fremtidsutsikter. Dersom man skal sikre tidlig og riktig innsats til de om er på full fart inn i langvarig utenforskap må budsjettposten for arbeidsmarkedstiltak økes fremover. 

Egen budsjettpost

Det som også er vår bekymring, er en utvikling der politikerne fraskriver seg politisk kontroll over arbeidsmarkedspolitikken og overlater mer gjennom rammestyring til NAV å bestemme. I praksis betyr dette at du setter bukken til havresekken. Fra 2017 til i dag har NAV flyttet 5000 tiltaksplasser fra tiltaksleverandører (Oppfølgingstiltaket) til seg selv (Nav Egenregi). Arbeidsforberedende trening (AFT) er det eneste tiltaket som er forbehold gruppen med nedsatt arbeidsevne. 

Arbeidsforberedende trening er det mest virkningsfulle av alle tiltak for de med nedsatt arbeidsevne, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forskere anbefaler at tiltaket består. Det må derfor sikres gjennom egen post på statsbudsjettet. 

Raskt i jobb og jobbfastholdelse

Det er viktig at mennesker i tiltak for oppfølging når de får ansettelse eller begynner i utdanning. Da AFT tiltaket kom i 2016, var NAV sin formidlingsstrategi raskest mulig ut i jobb. Nå handler formidlingsstrategien om jobbfastholdelse. Det krever noen andre virkemidler, blant annet mer vektlegging av opplæring og utdanning i tiltaksløpet, men først og fremst at tiltaket ikke opphører i det øyeblikk kandidaten får et ansettelsesforhold eller går inn i et utdanningsløp. Det kan løses ved en praksisendring som åpner for avtrappende oppfølging etter ansettelse eller inn i et utdanningsløp. Endring i praksis, ikke regelverk, skal være tilstrekkelig og mulig innenfor rammene av dagens AFT tiltak. Det er det mulig å lempe på i dagens strenge praksis, uten at endringen kommer på kant med EØS-regelverket.  

Nei til anbud

FLT er prinsipielt mot anbud, og vil jobbe for at dette ikke skal gjelde på arbeids- og inkluderingsfeltet. Regjeringen har foreslått et pilotprosjekt om VTO der de åpner for anbud. FLT lurer på hvorfor det foreslås at de aller svakeste i arbeidsmarkedet skal settes på anbud. 

Hevet lønnsnivå

FLT er bekymret for lønnsnivået til funksjonærene i vekst- og attføringsbransjen. Vi er i dialog med arbeidsgiverorganisasjonene for å finne ut hvordan vi kan få hevet nivået for fremtiden. 

Virksomhetsoverdragelse

Virksomhetsoverdragelse betyr at hele eller deler av en virksomhet overdras til en annen arbeidsgiver. FLT arbeider for at arbeidsmiljøloven ved virksomhetsoverdragelse også skal gjelde ved NAVs anbud. Alle arbeidsavtaler, med de rettighetene og pliktene som følger denne, bør automatisk overføres til den nye arbeidsgiveren. FLT mener videre at tiltaksbedriftene skal sikres mer stabile vilkår gjennom lengere godkjenningsperiode. Det vil gi langsiktighet, trygghet og ivaretakelse av kompetanse. Alt dette til det beste for brukerne av tiltaket. 

Varig tilrettelagt arbeid

Behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) er stort. Mange som enten har en utviklingshemming, psykisk lidelse eller annen utfordring som hindrer dem i å ha en vanlig jobb, har ofte stått i årevis på venteliste til en VTA-plass. Vi mener det er behov for 1000 flere plasser årlig inntil behovet er dekket.

Lønnstilskudd er en del av tiltakskjeden

Lønnstilskudd fungerer best når det brukes i sammenheng med andre tiltak, for eksempel Arbeidsforberedende trening. Det er derfor viktig at man ikke ser lønnstilskudd isolert, men som del av en tiltakskjede der AFT typisk vil inngå forut for lønnstilskuddet. FLT er skeptiske til lønnstilskudd fordi vi ønsker at midlene skal gå til de som står lengst unna arbeidsmarkedet. For de som står nær arbeidslivet, kan man risikere at lønnstilskuddet er unødvendig, og for de som står lengst fra arbeidslivet er det som regel utilstrekkelig.

FLT ønsker en aktiv arbeidsmarkedspolitikk hvor målet er arbeid til ALLE, og sikring av tiltaksbedriftenes rammevilkår og nok plasser til å dekke behovet er viktige virkemidler for å nå målet. 

FLT vil at: 

  • Antall tiltaksplasser må økes
  • Politikerne må ha politisk kontroll over arbeidsmarkedspolitikken, AFT må ha egen post på statsbudsjettet.
  • For å sikre oppfølging må oppflgingspraksis endres.
  • Nei til anbud
  • Hevet lønnsnivå. 
  • At reglene for virksomhetsoverdragelser innføres i sektoren.
  • Flere plasser i VTA
  • Bruken av lønnstilskudd begrenses.