Kategori: Blogg

For tiden er det høring på transportetatenes utredninger i forbindelse med neste nasjonale transportplan. FLT ønsker mer satsing på næringsveier. Det vil si veier som er av betydning for næringslivet.

Det vil lønne seg: Verdien av varer og tjenester er beregnet til 700 milliarder kroner årlig. Beregningsmetodene for å beregne nytteverdi av transport, har tatt utgangspunkt i persontransport. Det har betydning for hvordan næringslivet er blitt prioritert, eller mer korrekt; ikke har vært prioritert i transportpolitikken.

Ofte arbeider FLT sine medlemmer i virksomheter hvor det er dårlige veier til og fra disse lokasjonene. Analyser viser at veistandarden er en av grunnene til at næringslivets og Norges konkurranseevne svekkes.

Veinettet må videreutvikles med særlig fokus på næringslivet. Dette forsterkes i det at det er ventet stor økning av både person- og godstransport på vei.

FLT er bekymret for at det blir en ny prosess der fylker og kommuner skal forespørres om de har veistrekninger som de ønsker overført til staten for å sikre konkurranseevnen til næringslivet.

FLT ønsker at konkrete veistrekninger kartlegges, og overføres til staten etter en prioriteringsliste. Vi ønsker et eget kapittel i Nasjonal Transportplan (NTP) som drøfter problemstillingen med løsninger på hvordan vi kan sikre godstransporten på en bedre måte. Det må utarbeides en portefølje, basert på nytten for næringslivet.

Det samme må gjøres med samfunnskritisk infrastruktur. Den geopolitiske situasjonen har endret seg. NTP må kobles mot forsvarsbudsjettet for å styrke veinett som er brutt ned av tung transport. Telerestriksjoner er fjernet og det ødelegger veinettet ytterligere.

Budsjett for forsvar, næring og fiskeri må i flere områder sees i sammenheng. Transport av tungt militært materiell bryter ned lokalveinett i områder der det øves og fraktes utstyr.

Nedbryting av veinett gjelder hovedveistrekninger, men mest på fylkes- og kommuneveinettet. Det må derfor også satses på fylkes- og kommuneveier som har en slik funksjon.

Vi ønsker å styrke næringslivets konkurransekraft og gode og trygge veier er en del av dette.

Ukraina inn i IndustriAll Europa.

IndustriAll representerer 50 millioner arbeidstakere i 140 land og er en kraftfull aktør i global solidaritet. Organisasjonen tar opp kampen for bedre arbeidsforhold og fagforeningsrettigheter over hele verden.

Denne uken gjennomførtes Mid-Term konferanse for den europeiske delen av IndustriAll. FLT var på konferansen. På dagsorden stod en ny strategiplan og fagforeningsmakt, men det var den Ukrainske delegasjonen som etterlot sterkest inntrykk den første dagen.

Det ble vist en videohilsen til IndustriAll Europa. Filmen viste krigens herjinger. Veleriy Matov og Nataliya Levytska talte om situasjonen i landet. De to snakket om hvordan unge menn, vokst opp i et fritt Ukraina, mister livet i krigen. De pratet om tapet for familiene og den unge generasjonen. Om deportasjon av barn til Russland.

Fagforeningen jobber overfor myndighetene, men arbeidet er sterkt preget av krigen. Mange Fagforeningskamperater er ved fronten. Det er mangel på energi og det meste for å holde krigen i gang. Minst 300 medlemmer av gruvearbeidernes fagforening har blitt drept på grunn av den russiske invasjonen. Mange er blitt satt fast i gruver på grunn av bombing. Neste vinter blir vanskelig. Særlig med bombingen av infrastruktur som elektrisitet og sykehus. Fagforeningens oppgaver er også å støtte forsvaret, og å bidra med ressurser til krigen, kunne de to fortelle.

Delegasjonen snakket om Russland som en atomterrorist. Betydningen av at det blir gjennomført rettssaker om krigsforbrytelser i fremtiden ble fremhevet. Russland må bli stilt til ansvar. Kravet nå er at Russland skal trekke seg ut av Ukrainia.

FLT har vært med å bidra til at den Ukrainske fagbevegelsen blir ønsket velkommen inn i IndustriAll Europa og kunne delta på konferansen gjennom støtte til transport og overnatting.. Og har selvsagt støttet kravet til IndustriAll Europe om at Russland må trekke seg ut av Ukraina.

Ny strategisk plan

70 talere gav sitt syn på strategisk plan. Det er fortiden er mange kriser samtidig: Krigen, energisituasjonen og klimakrisen. Den geopolitiske situasjonen med et sterkt Europa var en del av debatten. Bærekraftig industri sosial rettferdighet og fagbevegelsens rolle er viktige stikkord i strategiplanen. Strategiplanen handler også om å bygge kraften til fagforening og skape grunnlag for et godt samfunn for alle.

Bygge fagforeningsmakt

Et annet tema på kongressen, handlet om fagforeningsmakt. De faglige rettigheter blir utfordret på mange områder og i mange land. Det handler om en lønn å leve av, sosial dumping, redusert jobbtrygghet, begrensninger i streikeretten og mangel på dialog med arbiedsgiver. Debatten viste at det fortsatt er en lang vei å gå for mange for å få økt fagforeningsinnflytelse, men at det gjøres mye godt arbeid rundtomkring.

For mere informasjon – se industriAll – Europe | NEWS

I forrige uke annonserte regjeringen at ungdomsgarantien skal trappes opp. I statsbudsjettet for 2024 skal den utgjøre 380 millioner, opp fra 175 millioner i 2023. Dette tilsvarer omtrent 360 nye ungdomsveiledere i Nav.

Regjeringen mener dette vil sikre bedre oppfølging av unge som er ferd med å falle utenom arbeidslivet.

Det er ingen som er imot en ungdomsgaranti. Alle vet at det nærmest er et underskudd på veiledere i Nav. Og hvis man først skal forsterke innsatsen mot en gruppe, så er de unge verdt å prioritere.

Problemet med regjeringens ungdomsgaranti er at den kan splitte de unge som står utenfor arbeid i to separate grupper. Hvis disse gruppene ender opp med å måtte kjempe mot hverandre om ressurser i statsbudsjettet, kan det ende ganske dårlig for regjeringens satsing.

Hvem er så disse to gruppene?

Den første gruppen består av unge som er i ferd med å falle utenfor, men som likevel ikke har utviklet tunge helsevansker og sosiale utfordringer. Disse ungdommene står nærmere arbeidslivet, og trenger først og fremst informasjon, støtte og veiledning for å finne riktig karriere- og utdanningsvei.

Noen steder må man vente over ett år på tiltaksplass. Ventetiden i utenforskap er i seg selv sykdomsfremmende og arbeidsekskluderende.

Og rett skal være rett. Hvis regjeringens ungdomsgaranti virker etter hensikten, vil denne gruppen kunne nyte godt av den. Forhåpentligvis vil de oppleve at køene inn til en time hos en ungdomsveileder i Nav vil bli kortere.

Den andre gruppen består av unge som for lengst har falt utenfor arbeidslivet. Mange av dem har ikke bare falt. Fordi det ikke er et tilstrekkelig apparat klart til å ta dem imot tidsnok, har de truffet gulvet med et smell.

I denne gruppen finner vi unge som lever med sammensatte utfordringer. De har gjerne både sosiale- og helsemessige problemer, ofte også lese- og skrivevansker. Dette mønsteret kan heldigvis brytes hvis de får oppfølging i tide. Denne gruppen trenger ekstra tett, tverrfaglig og individuell oppfølging over tid. For disse holder det ikke lenger med en ungdomsgaranti som gir tilgang på en veileder i Nav. Det må betydelig sterke virkemidler til.

I årets statsbudsjett er 175 millioner avsatt til ungdomsgarantien. Samtidig har regjeringen kuttet i det overordnede tiltaksbudsjettet med nesten en halv milliard. Dette har ført til at tiltaket for de aller mest sårbare, kalt arbeidsforberedende trening (AFT), har krympet med over 500 plasser på ett år.

Arbeidsforberedende trening er blitt et tiltak for unge mennesker og skreddersydd for de som trenger ekstra tett oppfølging. Køene inn til arbeidsforberedende trening er allerede lange. Noen steder må man vente over ett år på tiltaksplass. Ventetiden i utenforskap er i seg selv sykdomsfremmende og arbeidsekskluderende.

Vi er urolige for at regjeringen i neste års statsbudsjett vil finansiere ungdomsgarantien ved å fortsette kuttene i arbeidsmarkedstiltakene. Dette vil unektelig ramme de som trenger tett og brei støtte for å komme i arbeid. Vi mener arbeidsmarkedstiltakene i stedet må brukes mer aktivt til å gi flere mennesker en sjans i arbeidslivet, uansett om de i utgangspunktet står langt unna.

Hvis vi ikke gjør dette, vil spriket mellom utsatt ungdom som har kortere vei inn til arbeidslivet og de unge som har en betydelig lengre vei å gå, bare øke og øke. Paradoksalt vil ungdomsgarantien ende opp med å produsere flere unge uføretrygdede.

For å løfte de som sliter aller mest, må vi styrke det totale tiltaksbudsjettet. Dette vil komplettere ungdomsgarantien fordi vi samtidig sikrer et apparat som kan levere tiltak og oppfølging til dem som trenger det mest.

Det vil også svare ut en kjerneverdi i velferdssamfunnet vi ønsker å bevare: at vi står opp for dem som trenger det mest

Det pågår for tiden en debatt om arbeidslinja. FLT ønsker ikke å skrote den, fordi arbeidslinja sikrer et søkelys på arbeid til alle. En rekke av FLT sine medlemmer arbeider for at de som er aller lengst unna arbeidslivet skal komme i jobb eller utdanning.

Det skjer gjennom kommunalt eide og ideelle tiltaksbedrifter. De er en suksess. Om lag 50 prosent av de som har fått dette tilbudet kommer i arbeid eller utdanning.

Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal sørge for både ytelser til de som går på trygd, men vi må også ha ei arbeidslinje som sikrer at folk får en bro over til arbeidslivet. Hvis vi gir opp arbeidslinja, gir vi også opp slike tiltak som er ment å få folk i jobb! Det må de som ønsker å skrote arbeidslinja svare på.

Arbeid er et gode for oss alle. Det å jobbe og holde kontakten med arbeidsplassen og arbeidslivet bidrar til at folk blir raskere friske dersom de er syke. Lange sykemeldinger og utenforskap forsterker opplevelsen av sosial isolasjon og passivitet.

Arbeid gir mening, følelse av identitet, tilhørighet, sosialt nettverk, sosial støtte, mestring og selvfølelse. Arbeid er med på å fremme trivsel i hverdagen og en god psykisk helse.

Det er derfor vi mener arbeidslinja er viktig. Ikke bare er det bra for den enkelte, det er også viktig for samfunnet som helhet. Det er behov for mer arbeidskraft og flere hender i arbeid. Det blir flere og flere eldre, og færre og færre som kan ta vare på de eldre og utføre alle de oppgavene samfunnet trenger.

Får vi ikke flere i arbeid så klarer vi ikke å opprettholde velferdsstatens nivå eller forbedre det. I 2030 vil 1,2 millioner nordmenn være pensjonister. Det er ikke bare i Norge at aldring er en utfordring, det er en trend i resten av Europa. Det betyr at importert arbeidskraft er ikke løsningen alene. Vi må sikre arbeid til flere.

Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger utformes slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle. Vi må holde fast på en politikk som bidrar til yrkesdeltakelse. Dette er også en viktig del av debatten om arbeidslinja.

Gratulerer til Fagskolen i Viken. De dropper nå alt av egenbetaling for studentene. Slik blir også HYU i området gratis for studentene. All heder til dem som har fått det til, og begrunnelsen fra rektor om at gratisprinsippet også bør gjelde for den yrkesfaglige varianten av høyere utdanning, og ikke bare den akademiske.

Studerer du ved høyskole eller universitet betaler du ingen form for skolepenger. Sånn er det ikke om du dybdespesialiserer deg, og bygger på et fagbrev for å bli fagskoleingeniør eller leder. Da må du betale deler av utdanningen din som egenbetaling.

Hvorfor? Fordi finansieringssystemet for HYU er annerledes. Og grovt underfinansiert sammenliknet med det akademiske.

Det er ikke enkelt å finansiere en to-årig teknisk fagskoleplass. Så mye som 4 av 10 kroner må sikres som lokalpolitiske kompromissløsninger. Ofte i konkurranse med midler til lekeplasser, sykehjem og kulturtilbud i fylket. I akademia sikres fullfinansiering av studieplasser over statsbudsjettet som en kombinasjon av resultatbaserte indikatorer og lærestedets historikk.

For akademia praktiseres også prinsippet om «åpen ramme»: Dersom lærestedet tar inn og uteksaminerer flere studenter (les: «produserer») flere studiepoeng enn antatt, får de også økonomisk uttelling for det. Finansiering av HYU foregår etter andre prinsipper. Her er rammen lukket for fagskolene fra år til år.

Slik henger grunnlaget og muligheten for vekst og utvikling tett sammen. Politisk er finansieringen strukturert og prioritert i favør akademia. Og på bekostning av yrkesfaglig spesialisering.

Eneste grunn til at Viken nå kan kutte egenandelen er dermed at de har en relasjon med fylket som stiller opp med nødvendige penger.

Saken synliggjør godt urettferdighetene som vil fortsette om ikke noe gjøres: På andre kanter av landet, der fagskolen ikke har samme posisjon som i Viken vil jo ikke dette gå, og dermed produsere geografisk baserte urettferdigheter. Skal du ha gratis HYU – sørg for at du er født og oppvokst på Kongsberg, lissom, ellers kan du ha det så godt…!

Det er når vi trenger flere med HYU for å ta oss gjennom grønt skifte og elektrifisering at vi må tenke oss om.

Vi burde vi gi flere enn heldige i østlandsområdet anledning til gratis erfaringsbasert og praksisnær spesialisering. Det vil være en samfunnsinvestering med skikkelig god avkastning.

Russere som bor og oppholder seg i Norge kan heller ikke bære ansvar for Putin sine krigshandlinger. Det er viktig at vi tar vare på hverandre. At vi fordømmer Russlands militære angrep på Ukraina på det sterkeste, må det ikke være tvil om. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og får dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina.

Samtidig er det viktig å få frem at det ikke er russiske folk vi reagerer mot. Verken russiske barn i Norge eller russere flest har skyld for krigen som nå utspiller seg. Ingen her til lands skal klandres for hva som foregår i Kreml. Vi må huske at det er en dag i morgen òg. Vårt felles mål er verdensfred og respekt for våre medmennesker.

Les også:

FLT støtter hjelpearbeidet i Ukraina

I disse dager pågår det en heftig debatt i mediene angående strømprisene for private husholdninger og vi er enige om at det må settes inn kraftige tiltak. FLT ønsker i tillegg å løfte inn et viktig aspekt i debatten: Situasjonen for industrien. Det er to faktorer som bekymrer oss, det ene er hvem som skal eie de naturgitte ressursene. Det andre er hvordan billig og nok energi skal sikres i framtiden i samfunnet vårt.

Mange valg gjort i norsk industripolitikk har vært svært riktige. Industrihistorien basert på vannkraften kjenner vi. Stortingsrepresentant og senere statsminister, Gunnar Knutsen (V), skrev allerede i et brev til Stortinget i 1892 sine tanker om vannkraften. «Vannkraft som nå spilles ut uten verdi i avsidesliggende daler, vil uten tvil i fremtiden kunne utnyttes til drift av industrielle anlegg, drift av jernbaner, belysning og fremstilling av metaller». Jeg er ikke sikker på om alle er like klar over hvilken rolle den naturgitte energien har gitt oss med oppbyggingen av velferdssamfunnet vi har i dag.

Et annet banebrytende vedtak kjenner vi fra oljepolitikken: at en størst mulig andel av inntekten eller renten fra oljen skal tilfalle staten, og skal deles likt og jevnt i hele det norske samfunn.

Spørsmålet vi nå bør stille oss er om lovverket for alle former for energi sikrer allmenheten og befolkningens rettigheter til energien.

Industrien i Norge er avhengig av billig kraft, det er grunnen til at vi har industri, at industri har blitt etablert i Norge og at vi fortsatt har en del industri som er avhengig av stabil og billig kraft som driftsforutsetning.

Dermed ikke mulig å overse problemstillingen med økende pris, og jo lenger prisen er høy, jo flere vil slite med å betale regningene og få gode kontrakter. At prisen på energi går opp, påvirker konkurranseevnen til industrien i negativ forstand. Det påvirker Norges eksport, men også muligheten for å tiltrekke og beholde industri i Norge.

Det vi konstaterer er at dagens kraftregime ikke sikrer tilgangen til billig energi godt nok. Det er ikke riktig at bransjen skal ha som oppdrag å få prisene på energi opp ved å kjøre ned vannreservoarene. Prisene vi ser på kraft nå om dagen må være på grunn av etterspørsel er større enn det som kan leveres. Når vi vet vi har svarene forstår jeg ikke at det ikke satses. Det må bygges ut mer og vi ligger på etterskudd!

Billig kraft er viktig, men det er også viktig at vi har nok kraft. I 2020 hadde Norge en produksjonsrekord på 154 TWh. Men selv med dette, vil det ikke være nok kraft i 2030 uten satsing. Kraftbehovet er beregnet til 170-190 TWh i 2030. Det økte behovet for kraft skyldes blant annet elektrifiseringen av transport og industri. Mye er uavklart i å faktisk sikre økningen i produksjonen.

Vi undres på hvordan energien vi i mellomtiden har skal brukes og fordeles når det er økende etterspørsel?

Spørsmålet som må også besvares er: Er det riktig å satse på datasentre som sluker energi kontra batterifabrikker med større ringvirkninger? Hva med elektrifisering av sokkelen? Det vil måtte foretas prioriteringer hvis vi skal beholde den naturgitte fordelen landet har, og det haster å øke energiproduksjonen.

Det er ikke mulig å diskutere energipolitikken uten å drøfte Norges forhold til EU, og EØS-avtalen. EØS-avtalen sikrer norsk industri avgjørende tilgang til markeder. Men det er et handlingsrom i avtalene og beslutninger som må fattes som påvirker forholdet vårt til EU. Vi forventer at den varslede energikommisjonen drøfter også hva slags handlingsrom EØS avtalen gir oss i energipolitikken, og hvordan vårt forhold til Europa skal være på dette området, herunder en evaluering av utenlandskablene.

Energiressursene Norge råder over, og fordelingen av dem er for viktige til at de kan skusles bort. Det haster å ta de grepene som er varslet i Hurdalsplattformen på energipolitikkområdet. Om det ikke tas grep nå vil vi være inne i en ond sirkel, industri flagger ut, vi får ikke nyetableringer den grønne omstillingen vil stoppe opp og hvem har da råd til å betale for den dyre kraften?

En kortversjon av dette blogginnlegget var i Dagsavisen 4. januar 2022.

Brev til statsråd: FLT er bekymret over energiprisene,
Statsråd svarer FLT om energiprisene

— Våre medlemmer er bekymret for strømprisen og melder om det til forbundsledelsen. FLT har allerede løftet inn for LO den krevende situasjonen til enkeltpersoner og industrien med mangelen på og prisen på energi. Jeg stilte spørsmål rundt dette til statsministeren forrige mandag, og regjeringen har lovet å senke avgiften til staten på strøm og at regjeringen skal se videre på utfordringene, sier Ulf Madsen.

— Vi ønsker for industriens også langsiktighet for energiforsyningen, og vi ønsker en debatt angående bruken av energien, altså hvordan energi prioriteres. Vi har skrevet om dette i en industripolitisk plattform, og håper vi får diskusjoner omkring denne. Billig og nok kraft er en av FLT sine hovedsaker i det politiske arbeidet, og vi håper på videre gjennomslag, avslutter Madsen.

Les også:

Billig og nok energi!

FLT mener utdanningssystemet er for skjevt fordelt i forhold til finansiering og studieplasser. Det tidligere distriktshøgskolesystemet var ment for å sikre blant annet slik kompetanse som etterspørres og leveres av fagskolene i dag, men de har forsvunnet inn i universitetssystemet. De har blitt teoritunge og mindre relevante. De ivaretar ikke det behovet for kompetanse som virksomhetene har. Fagskolene bidrar til å skaffe Norge nok dyktige fagfolk både i offentlig og privat sektor.

Det er en for stor skjevdeling mellom høyere yrkesrettet utdanning og universitets- og høgskolesystemet. Budsjettfremlegget for 2020 ga universitets- og høgskolene 40 milliarder, og yrkesfaglig utdanning 1,1 milliarder. Da må det en reform til for at landet ikke skal utdanne feil, og hindre at mange faller fra slik det er i dag på universitet og høgskolene. Det må bli en reform av hele utdanningssystemet slik at det satses mer på yrkesrettet høyere utdanning. Det er verken vanskelig eller umulig: Andre europeiske land som for eksempel Danmark, er godt i gang med en reformprosess.

Hva bør en reform innebære som sikrer nødvendig kompetanse og stopper feilsatsingen?

Langt flere plasser – med en tydelig opptrappingsplan
Forutsigbar finansiering for fagskolene
Akkreditering på nivå med bachelorutdanningene

Regjeringen har lovet at satsingen skal trappes opp, finansieringen skal bli bedre og egenbetaling reduseres. Dimensjoneringen skal gjennomgås. Det må bygges videre på institusjonene og de regionale studiestedene som allerede finnes. I alt 73 fylkeskommunale og private fagskoler hadde til sammen 183 studiesteder dette året.

Det har både vært gjennomført en regionreform og Nye Veier AS er opprettet. Slik jeg ser dette, er oppsplittelsen ideologisk fundert. Det bygger på en tro på at alt går så mye bedre hvis beslutninger flyttes ut av folkevalgte organer, slik det er gjort ved å sikre bedre betingelser til Nye Veier AS.
Det er urettferdig, all den tid vi kan vise at Statens vegvesen, som forholder seg til folkevalgte organer, bygger veier av bedre kvalitet og til lavere kostnader enn Nye Veier AS.

Hva blir da igjen av begrunnelsen for å opprette Nye Veier?

FLT er ett av fire forbund som satt frem krav en evaluering. Vi fikk etter mitt syn gjennomslag for dette i Hurdalsplattformen. En skal utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres.
Nå er spørsmålet hva utredningen skal inneholde. Vi mener:

Kvalitet på veinettet – kvalitetsunntakene til Nye Veier AS.
Likhet i finansiering
Betydningen av å samle kompetansen
Betydningen av demokrati i beslutninger

De nye veistrekningene Hareide og tidligere regjering tildelte Nye veier AS mens de ryddet lokalene, må stoppes inntil en evaluering er gjennomført. Jeg utfordrer deg Jonas (statsminister, journ.anm)om at de nye strekningene Hareide og tidligere Regjering tildelte Nye veier mens de ryddet lokalene må stoppes inntil evaluering er gjennomført. FLT er ett av fire forbund som satt frem krav om at Nye Veier må evalueres. Jeg utfordrer deg Peggy (LO-leder, journ.anm) til å følge opp hva forbundene har sagt!

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på innlegget under Kartellkonferasen at LO har bedt om grundig evaluering. Statsminister Jonas Gahr Støre svarte at Hurdalsplattformen er tydelig på en evaluering, men er opptatt av at ikke aktiviteten stopper opp mens det gjennomføres.

Vi trenger bedre næringsveier

Ukraina inn i IndustriAll Europa

Ukraina inn i IndustriAll Europa.

Ny strategisk plan

Bygge fagforeningsmakt

Ungdomsgarantien når ikke de aller svakeste

Nei til skroting av arbeidslinja

Noen fagskoler er likere enn andre

Hvordan behandler vi våre medmennesker i Norge?

Les også:

Billig og nok energi!

Bekymret for strømprisene

Kartellkonferansen: Sats på fagskolene

Hva bør en reform innebære som sikrer nødvendig kompetanse og stopper feilsatsingen?

Kartellkonferansen: Evaluering av Nye Veier AS nå

Hva blir da igjen av begrunnelsen for å opprette Nye Veier?