Kjære delegater og gjester!
Velkommen til FLT sitt ekstraordinært landsmøte, vi er igjen samlet, det er bare et snaut år siden det 18. ordinære landsmøte, nærmere bestemt et år minus en dag. Jeg kan ikke hundre prosent sikkert si at dette er det første ekstraordinære landsmøte i forbundets historie, men så langt jeg har brakt på det rene er det slik.
Dette landsmøte blir ulikt ordinære landsmøter og det sier seg selv hvorfor.
Perioden siden siste landsmøte har selvfølgelig vært preget av denne ene saken som vi har jobbet mye med.
Samtidig som vi har driftet forbundet på vanlig måte gjennom mellomoppgjør med en streik til alt overmål, vi har hatt en positiv medlemsvekst, den valgte politiske ledelsen har gjennomført sitt første år, de operative og daglige oppgaver og saker er sjekket ut. Kurs og konferanser for medlemmer og tillitsvalgte er gjennomført, tilbudet til EVU er økt og vi har spissa oss inn mot politiske prioriteringer på industri, fagskoler, veg, vekst og attføring for å nevne hovedområdene.
Landsmøte – det er nå tid for endring. I løpet av dagen skal vi ta en viktig beslutning for morgendagen, som vi har gjort før, men ikke med like store konsekvenser for fremtiden.
Dette blir et historisk landsmøte uansett utfallet av den ene saken som det skal stemmes over her i dag. Et nytt kapittel skal skrives for historiebøkene og uansett utfallet av denne saken blir det ikke forbundet som vi kjenner det i dag som går videre etter i morgen.
De eksterne utfordringene vi opplever vil føre til store endringer uansett. Spesielt på rekrutteringssiden, men også utfordringene i forhold til konkurrerende avtaler på samme område i LO. Vi har kun sett den spede begynnelse for hva som kan komme. Vi er nødt til å rigge oss for fremtiden.
Landsmøte i november i fjor gav oss et mandat og en marsjordre: Å fremforhandle et grunnlag for å vurdere muligheten for en sammenslåing av de to forbundene til et nytt stort LO forbund.
Vi har forhandlet, og vi har kommet i mål helt i tråd med vår posisjon som tok utgangspunkt i den åttepunkts kravlisten som dere alle kjenner til.
Resultatene av disse forhandlingene har vi reist land og strand rundt med og bør være godt kjent for dere alle.
Vi har gjennomført webinar, lokale informasjonsmøter og møtt medlemmer og tillitsvalgte i en rekke medlemsbedrifter i alle fem regionene.
Henning talte opp at han har holdt dialog og informasjonsmøter 30 ganger i løpet av disse ukene. Ikke så langt unna det samme antallet har vi andre tre også gjennomført.
Det er lagt informasjon tilgjengelig for alle medlemmer, dokumentene er lest. Spørsmålene er stilt.
Det er resultatet av forhandlingene vi er her for å ta en avgjørelse på, ei total pakke!
Forhandlingsresultatet som i grove trekk gir oss følgende:
- Trygghet for å videreføre avtalene våre – og tilpassede avtaler også i fremtiden.
- Bevaring av funksjonæridentiteten i et nytt forbund
- De samme eller bedre forutsetninger og tjenestetilbud for medlemmene og de ansatte
- Vi har vår tilknytning til den rette siden i norsk politikk gjennom å være et LO forbund
- En kontingent som ikke øker som resultat av sammenslåingen
- Sikrer representasjon gjennom alle de ulike foraer og beslutningsorganer som skal opprettes
- Vi legger spesielt vekt på og setter av ressurser til bygging av en ny kultur og organisasjonsutvikling.
Ved sammenslåing blir vi et stort forbund i privat sektor med nærmere 80 000 medlemmer. Det skaper styrke og synergier. Det gir oss en helt annen tyngde og gjennomslagskraft enn det vi har i dag, så dere – vi har ikke et medlem å miste for å bevare denne styrken og tyngden.
Vår historie er stolt og etter hvert 72 år gammel.
For å bygge landet etter krigen var det behov for flere ingeniører, ledere og tekniske funksjonærer. Mange i LO mente at LO også skulle inkludere disse gruppene for å speile bredden i arbeidslivet og beholde sin politiske innflytelse. Mange var også skeptiske til å slippe til funksjonærer i LO på den tiden.
Ideen om et eget funksjonærforbund i LO vant frem til slutt.
Ett av argumentene var at andel funksjonærer økte i arbeidslivet – ikke ulikt slik vi ser i dag.
FLT har i alle år kjempet for et tilfredsstillende tariffsystem, det som vi kjenner som det horisontale tariffsystemet, og vi fikk en landsomfattende tariffavtale først på begynnelsen av 1960 tallet, men hovedavtalen fikk vi ikke på plass før så sent som i 1978 selv om hovedavtalen så dagens lys i 1935.
Vi har ikke alltid fått vår rettmessige plass. Fortsatt mener mange at de ansatte skal organiseres på en måte som gjør at alle omfattes av en avtale på virksomheten, industriforbundsformen også kalt av enkelte, altså det vertikale tariffsystemet.
FLT derimot ønsker å holde fast ved det horisontale avtalesystemet i privat sektor, altså at tariffavtalene ikke skal favne alle på arbeidsplassen, men er knyttet og tilrettelagt til roller og oppgaver i virksomhetene.
Fellesforbundet har aldri gitt opp industriforbundsformen som vil kunne undergrave vårt eksistensgrunnlag. Uten å møte denne endringen som Fellesforbundet har fått gjennomslag for, vil vi miste mye av rekrutteringsgrunnlaget vårt.
Vi må trygge avtalene våre, vår plass i LO, og det tariffsystemet vi tror på.
Dette er det tungt å stå i alene og forsvare!
I den store verden rundt oss er det ikke store endringer fra landsmøtet i fjor, det er fortsatt usikkerhet rundt energitilførsel og priser, det er fortsatt krig i Europa og i tillegg er det igjen en grusom konflikt i Midtøsten, historisk lav kronekurs, en nasjonal beredskap som det stilles spørsmål ved.
Vi er i en tid der vi ser økte priser – renter og inflasjon. Det er et nivå som mange av dere som sitter i salen ikke har opplevet før og derfor er det viktigere enn noen gang å være en del av det kollektive felleskapet.
Streiken i mellomoppgjøret viste det. Vi fikk gjennomslag for våre krav, og vi stod sterkt sammen i LO-familien, ikke minst lokalt mange steder med Industri Energi.
Trygg økonomisk styring er viktig både for våre medlemmer og deres virksomheter. Vi skal også for fremtiden stå sammen og bidra med vårt, for å støtte vårt felles syn om at LO-felleskapet kan ta ansvar for en fornuftig lønnsdannelse i landet.
Norges bank skal ikke styre Norge.
Som Peggy sier:
«Den norske modellen har tatt oss gjennom kriser før, og skal gjøre det igjen. Da kan vi ikke ha en overdommer på Bankplassen, som kjører sitt eget løp».
Det er viktig å få kontroll på norsk økonomi. Det er den kollektive fornuften som må råde, som en tidligere LO leder uttalte.
Gang på gang kommer Norge høyt opp på listene over hva som er verdens beste land å bo i. Vi tar det noen ganger som en selvfølge, men slik er det ikke. Den norske modellen er sentralt i dette.
Hva er egentlig den norske modellen? LO forklarer det fint:
- Økonomisk styring. Det innebærer orden i pengebruken, nok skatter, åpen handel og flest mulig i jobb.
- Et organisert arbeidsliv. Det innebærer faste og lærende jobber, sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet og en koordinert lønnsdannelse.
- Offentlig velferd. Det innebærer helse og skoler, trygder og pensjon, hjelp til jobb – ordnet av stat og kommune.
- Aktiv inkluderings- og kompetansepolitikk. Det innebærer forbyggende arbeidsmiljøarbeid og å sikre at befolkningen er godt nok rustet til å ta del i et kompetansekrevende arbeidsliv.
Alle disse punktene kan settes under press. Av folk som vil i en annen retning enn oss.
Blant annet har Industri Energis medlemmer i SLB UK vært i streik siden 31. mars. Kravet er tariffavtale for de ansatte. Det er en streik vi støtter.
Lav organisasjonsgrad truer den norske modellen og flytter makten fra arbeidstakere til arbeidsgivere.
Derfor er det viktig at fagforeningsfradraget er øket.
Organisasjonsgraden er størst i offentlig sektor med om lag 80 prosent, og under 40 prosent i privat sektor. Det gir oss noe å strekke oss etter.
Det er urovekkende at organisasjonsgraden er lav særlig i forhold til de unge, fordi de unge er fremtiden og er de som skal føre den norske modellen videre.
Vi vet heldigvis at viljen til å organisere seg øker med tid i arbeidslivet.
Derfor er jeg fornøyd over å legge frem et forhandlingsresultat som er sterkt og tydelig når det gjelder fremtidig studentmedlemskap og satsing på de unge fremover.
Landsmøte.
Været er uforutsigbart – Framtiden er mer uforutsigbar.
En ting skal være klart.
FLT er tydelig på at vi skal utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen
OG – Det blir ikke noe grønt skifte uten oss. Fordi det er vi som omstiller Norge.
Fremveksten av ny fornybar energi, industri, batteriindustri, nye teknologiske produkter og løsninger i bedriftene – er det vi som sikrer.
Enten det være seg havvind eller fangst og lagring av Co2 hviler mye av denne teknologien på dagens industri sine skuldre.
Vi har sammen høye mål og mange saker vi ønsker gjennomslag for:
Det må bli bygget ut mer kraftproduksjon, det må satses på energieffektivisering og det må være raskere nett.
Og det må være en energipolitikk som er et konkurransefortrinn for vår industri slik det har vært i tiår etter tiår. Vi ønsker reforhandling av utenlandskablene. Vi ønsker ikke flere utenlandsforbindelser.
Ett av kravene vi felles skal stille er, og det allerede i statsbudsjettbehandlingen:
Ikke kutt i Co2 kompensasjonsordningen.
CO2-kompensasjonen er en viktig forutsetning for at Norge kan være Europas største leverandør av aluminium, silisium, ferrolegeringer, kobber, nikkel og sink.
Det er et hovedkrav til statsbudsjettet fra oss alle, ikke sant Frode?
Det at vi lever i en krevende tid, betyr ikke at vi trenger mindre fagbevegelse, men mer.
Nye arbeidsplasser kommer til, nye mennesker skal organiseres, og de er oftere funksjonærer enn tidligere. Vi har vår plass, og det skal vi også ha i fremtiden.
Og i et kaotisk bilde, så kan fagbevegelsen bidra til stabilitet.
Til ansvarlighet.
Til omstilling.
Våre bedrifter skriker ikke bare etter en trygg økonomisk styring med forsvarlig uttak fra oljefondet. De skriker også etter kompetanse.
En av hjertesakene til forbundet er fagskoler. En av to bedrifter har behov for folk med fagskoleutdanning. De trenger den kompetansen for å utnytte sitt potensiale.
Foreløpig har vi fått politisk gjennomslag for en opptrappingsplan for fagskolene. Den er ikke veldig ambisiøs. Den har allerede et etterslep på 2 000 plasser.
Vi mener det totale etterslepet er på 70 000 plasser, for i dag er det omlag 30 000 fagskoleplasser som også er all time high. Det hjelper å påvirke, i 2017 var det 17000 fagskoleplasser.
Men vi skal ha like mange plasser i fagskolen, som et nytt stort forbund skal ha som mål på antall medlemmer. 100 000 fagskoleplasser og 100 000 medlemmer i det nye forbundet!
Kjære landsmøte.
Juvelen i vår krone er ikke veldedighetsarbeid.
Det er solidaritet. Det heter ikke de og oss. Det heter vi.
En av de tingene jeg er stolt over, er at et nytt storforbund er fundamentert på en solidarisk holdning.
Men stolt blir jeg også når jeg ser våre medlemmer i arbeids- og inkluderingsbransjen. De har satt tydelige krav til et nytt stort forbund sammen med andre mindre overenskomstområder.
Det at disse gruppene har relativt sett få medlemmer i forhold til de største, betyr ikke at de er små og ubetydelige. Vi trenger en styrket arbeidsinkludering for å nå samfunnets og våre mål, vi trenger medlemmene i Staten og vi trenger hotell og restaurant folka. Vi trenger mangfold.
Det er ikke de og oss, det er VI!
Nå blir det en egne samarbeidskomiteer og forum, og en mulighet for å få gjennomslag for bransjens rammebetingelser på en ny og spennende måte.
Grip den og jobb videre, dere gjør en fantastisk god jobb og hvorfor skal ikke dette engasjementet videreføres? Men det gjelder som før, det er dere som best vet hvor skoen trykker og det er dere som best vet å uttrykke og finne løsningen på det.
Landsmøte.
Det er mye som jeg skulle sagt, og det er mange ønsker for fremtiden. Mye jeg kunne sagt mye mer om, som politiske prioriteringer og arbeidsoppgaver, disse står som vedtatt for et år tilbake gjennom prinsipprogram, industripolitisk plattform og uttalelser som videreføres.
Jeg har forsøkt å dra frem de store linjene, så skal vår nye ledelse ta for seg mer av detaljene for fremtiden etter hvert.
Jeg vil med dette erklære FLT sitt ekstraordinære landsmøte for åpnet!
Takk for oppmerksomheten.
