Kategori: Blogg - Side 2 - Forbundet for Ledelse og Teknikk

FLT mener utdanningssystemet er for skjevt fordelt i forhold til finansiering og studieplasser. Det tidligere distriktshøgskolesystemet var ment for å sikre blant annet slik kompetanse som etterspørres og leveres av fagskolene i dag, men de har forsvunnet inn i universitetssystemet. De har blitt teoritunge og mindre relevante. De ivaretar ikke det behovet for kompetanse som virksomhetene har. Fagskolene bidrar til å skaffe Norge nok dyktige fagfolk både i offentlig og privat sektor.

Det er en for stor skjevdeling mellom høyere yrkesrettet utdanning og universitets- og høgskolesystemet. Budsjettfremlegget for 2020 ga universitets- og høgskolene 40 milliarder, og yrkesfaglig utdanning 1,1 milliarder. Da må det en reform til for at landet ikke skal utdanne feil, og hindre at mange faller fra slik det er i dag på universitet og høgskolene. Det må bli en reform av hele utdanningssystemet slik at det satses mer på yrkesrettet høyere utdanning. Det er verken vanskelig eller umulig: Andre europeiske land som for eksempel Danmark, er godt i gang med en reformprosess.

Hva bør en reform innebære som sikrer nødvendig kompetanse og stopper feilsatsingen?

Langt flere plasser – med en tydelig opptrappingsplan
Forutsigbar finansiering for fagskolene
Akkreditering på nivå med bachelorutdanningene

Regjeringen har lovet at satsingen skal trappes opp, finansieringen skal bli bedre og egenbetaling reduseres. Dimensjoneringen skal gjennomgås. Det må bygges videre på institusjonene og de regionale studiestedene som allerede finnes. I alt 73 fylkeskommunale og private fagskoler hadde til sammen 183 studiesteder dette året.

Det har både vært gjennomført en regionreform og Nye Veier AS er opprettet. Slik jeg ser dette, er oppsplittelsen ideologisk fundert. Det bygger på en tro på at alt går så mye bedre hvis beslutninger flyttes ut av folkevalgte organer, slik det er gjort ved å sikre bedre betingelser til Nye Veier AS.
Det er urettferdig, all den tid vi kan vise at Statens vegvesen, som forholder seg til folkevalgte organer, bygger veier av bedre kvalitet og til lavere kostnader enn Nye Veier AS.

Hva blir da igjen av begrunnelsen for å opprette Nye Veier?

FLT er ett av fire forbund som satt frem krav en evaluering. Vi fikk etter mitt syn gjennomslag for dette i Hurdalsplattformen. En skal utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres.
Nå er spørsmålet hva utredningen skal inneholde. Vi mener:

Kvalitet på veinettet – kvalitetsunntakene til Nye Veier AS.
Likhet i finansiering
Betydningen av å samle kompetansen
Betydningen av demokrati i beslutninger

De nye veistrekningene Hareide og tidligere regjering tildelte Nye veier AS mens de ryddet lokalene, må stoppes inntil en evaluering er gjennomført. Jeg utfordrer deg Jonas (statsminister, journ.anm)om at de nye strekningene Hareide og tidligere Regjering tildelte Nye veier mens de ryddet lokalene må stoppes inntil evaluering er gjennomført. FLT er ett av fire forbund som satt frem krav om at Nye Veier må evalueres. Jeg utfordrer deg Peggy (LO-leder, journ.anm) til å følge opp hva forbundene har sagt!

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på innlegget under Kartellkonferasen at LO har bedt om grundig evaluering. Statsminister Jonas Gahr Støre svarte at Hurdalsplattformen er tydelig på en evaluering, men er opptatt av at ikke aktiviteten stopper opp mens det gjennomføres.

Fagskoler i fokus

De arbeidstakerne vi møtte, var alle opptatt å få tak i riktig kompetanse til industrien. Det de forteller er at industrien også trenger flere med denne typen kompetanse. Det er viktig at Norge satser på fagskolene og ser industriens behov for kompetanse og arbeidskraft. Dette har vært krav FLT lenge, og vi håper på å få forståelse for hvor viktig dette er fremover.

Energi i små og stor skala

Det ble også tid til en nyttig samtale om energipolitikk. Det er ikke nok kraft, og den kraften Norge har tilgang til, må benyttes klokt. Det er viktig hvilke valg hver enkelt av oss tar for å bidra til elektrifisering, men også hva politikken bidrar med. Siemens delte tanker om hvordan strømforsyning i Norge kan gjøres mer sikker.

Det er et ønske om en aktiv energipolitikk for fremtiden, og en forhåpning om at det vil bli slik. Det handler om å få på plass reguleringer, regler, støtteordninger og incentiver. Besøket bekrefter de tankene vi i FLT har om betydning av å ha høyt tempo i dette arbeidet.

FLT tillitsvalgte tok opp mange viktige og interessante problemstillinger, som jeg tar med meg i mitt videre arbeid.

Jeg har akkurat besøkt Kongsbergindustrien, hvor jeg har tilbrakt mesteparten av mitt yrkesliv. Det er et av landets mest fremoverlente industrimiljøer. Her utvikles og produseres løsninger som skal danne grunnlaget for et samfunn som i større grad er basert på fornybar kraft. I tett samarbeid med industrien, utdannes høykompetent arbeidskraft. Etterspørselen i arbeidslivet etter endt utdanning på fagskolene er skyhøy. Tilnærmet alle studentene får jobb etter de er ferdigutdannet.

Fagskoleutdanningen foregår i skyggen av resten av systemet for høyere utdanning. Behovet for fagskoler er på grunn av det jeg vil kalle «en universitetssyke»: Det tidligere distriktshøgskolesystemet har forsvunnet inn i universitetssystemet og har blitt teoritunge og lite relevante overfor industriens behov. Det som skulle være et utdanningssystem for å sikre kompetanse på hver tue og nes i dette landet, er isteden blitt en del av universitetenes fagmeny, og det gjelder også det som tilbys av utdanning i distriktene fra universitetenes side. Og det virker ikke som dette er forstått av de som sitter rundt forhandlingsbordet?

Den selvfølgelige plassen fagskolene burde ha i utdanningssystemet er det stille om. Se for eksempel i debatten om Nesna sin framtid: Det snakkes om for eller imot løsninger heller enn hva som det er behov for av arbeidskraft i Helgeland. Vi er ikke de eneste som mener dette: Utdanningsbyråkraten Per Nyborg slår fast at tiden er overmoden for endring: Det vi nå trenger er «et alternativ til universitetsutdanning. Det må være kortere yrkesrettede utdanninger hvor kravene til lærerne vil være at de har erfaringskompetanse, ikke doktorgrad».

Jeg har spurt meg selv hvorfor de politiske myndigheter ikke griper inn i ubalansen og virkelig satser på høyere yrkesfaglig utdanning. Kan det være så enkelt som at de som former utdanningspolitikken er sin egen akademiske utdanning nærmest? En ser kanskje derfor ikke behovene for høyere yrkesrettet utdanning.

Norge trenger et nytt og dobbeltsporet system innenfor høyere utdanning, hvor fagskolene har sin plass. Fagskolene må både utvikles i bredden og i lengden: Det er behov for flere plasser, forutsigbar finansiering og et system hvor utdanningene akkrediteres på nivå med bachelorutdanningene. Det må være en opptrappingsplan som gir 100 000 flere plasser innenfor faghøyskolesystemet. Det er også behov for forutsigbar finansiering. Andre europeiske land som for eksempel Danmark, er godt i gang med en slik reformprosess.

Universitetene selv burde ha interesse av en snuoperasjon med større grad av spissing til å drive med høyere teoretisk undervisning og forskning. Flere kommer på sin rette hylle, og flere vil bli kvalifisert for yrkeslivet. Frafallet fra høyere utdanning vil gå ned. Arbeids- og næringslivet vil få mer tilpasset arbeidskraft, og en slik reform vil også gi et godt grunnlag for personlig utvikling for langt flere studenter. Ser en på industriens behov, så vil det gi muligheten for å øke eksportandelen og fortsatt ha hånden på rattet i deler av verdens industriutvikling i retning av industri 4.0. Vi har rett og slett ikke har råd til å la være.

FLT er et forbund i LO-familien som organiserer ledere og tekniske funksjonærer, ansatte i Arbeid og- inkludering og ansatte i Statens Vegvesen med flere. Dette innebærer mange yrkesgrupper, fra de med videregående til de med doktorgrad. Vi er nå rundt 22000 medlemmer og har plass til flere!

Vi jobber for trygghet i arbeidslivet, men også i privatlivet gjennom kollektiver forsikringer i fordelsprogrammet LOfavør.
Vi gir våre medlemmer opplæring i lov og avtaleverk. Dette setter våre tillitsvalgte i stand til å hjelpe medlemmer lokalt på bedriftene. Vi har en arbeidslivsavdeling som bidrar sterkt til å løse arbeidskonflikter, som oppsigelser og permitteringer.
Vi jobber politisk sammen med LO og som forbund for å påvirke politikere til å ta de riktige valgene i sin politikk.

Hvorfor være fagorganisert?

Noen sier at de får det samme som de som er organisert, så det spiller ingen rolle om de organiserer seg eller ikke. Jeg bruker da og si at de fleste velger å forsikre huset sitt. Forsikring av hjemmet er lurt, det vil de fleste nok være enige i. Burde det da ikke være like naturlig å forsikre seg i forhold til arbeidsforholdet sitt? Hvis du kommer i en konflikt med bedriften din og du får en usaklig oppsigelse, vil du trenge advokat. Det er ikke gratis, men som medlem i FLT kan du få advokat gratis gjennom forsikringen og juridisk bistand i arbeidsforholdet. De godene som vi har oppnådd igjennom fagorganisering kan veldig fort kan bli tatt ifra oss om vi ikke «står på krava». Jeg nevner:

Feriepenger
Ferie 4 uker og 1 dag og for de bedriftene som har en tariffavtale 5 Uker
Ekstra ferieuke for de over 60år
Avtalefestet pensjon (AFP)
Studielån for de som skal studere, dette var det LO som sto bak!
Arbeidstid er i dag 40 timer, 37,5 timer på bedrifter som har tariffavtale
Pensjon
Velferdspermisjoner
Svangerskapspermisjoner

Ikke ta sjansen på at disse rettighetene svekkes. Bli eller forbli fagorganisert!

Det seiler opp en debatt om hjemmekontor i framtiden. Om lag 80 prosent av norske arbeidstakere har, ifølge FAFO, fått sin arbeidssituasjon vesentlig påvirket av koronasituasjonen. Svært mange av oss jobber nå ved kjøkkenbordet, på et ekstrarom, eller i gangen. Noen har nå hatt hjemmekontor i ti måneder. Det har vært en stor overgang.

For mange har dette vært en glede, det jobbes raskere og mer effektivt. En får ro til å konsentrere seg. For andre har det vært slitsomt, ensomt og krevende. Mange melder om at det er vanskelig å skille mellom når man har fri, og når man er på jobb når kjøkkenbordet representerer arbeidsplassen og stua er fritiden.

Hjemmekontor og medbestemmelse?

Konsekvensene av hjemmekontor for medbestemmelse og produktivitet har vi til gode å vite noe om. Det må også avklares de juridiske forhold rundt jobben hjemme, yrkesskadeforsikringer, AML bestemmelser om forsvarlig arbeidsmiljø, tilpassede overenskomster osv.

FLT ønsker at arbeidstakere ikke skal utsettes for unødig digital kontroll, men gis tillit rundt utførelse av oppgaver og slik sørge for jevn fordeling av arbeidsbyrdene og sikre et godt fysisk arbeidsmiljø også på hjemmekontoret.

Overenskomstene som viser vei

FLT var tidlig ute med å få bestemmelse om bruken av tilgjengelighetsteknologi i overenskomstene. Der står det at: «FLT og NHO er enige om at tilgjengelighetsteknologi kan påvirke forholdet mellom arbeidstid og fritid. Det er viktig at den ansatte kan påvirke bruken av teknologi slik at arbeidstakeres individuelle behov for fritid ivaretas.

Partene oppfordres derfor til å drøfte rammene for anvendelse av teknologi. Slike drøftelser kan blant annet inneholde arbeidsgivers forventninger og godtgjørelse for pålagt arbeid utenfor ordinær arbeidstid. Vi har et ønske om at dette er en del av de lokale avtalene.»

Teknologisk kompetanse med loven i bunn

Det er naturlig at vi trekker lærdom av vår nyvunnede teknologiske kompetanse og fordelene vi ser ved endringer. Men FLT sitt syn, er at hovedavtalen og arbeidsmiljøloven som inneholder arbeidstidsregler og arbeidstakerrettigheter skal ligge i bunn for alle endringer som skjer i arbeidslivet.

Det bør være utgangspunktet når vi skal trekke lærdommer av det siste året.

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen.

Kjære FLT-medlemmer,

Flertallet av verdens land feirer arbeidernes internasjonale kampdag samtidig som oss. Første mai er dagen hvor vi feirer, samtidig som vi minner hverandre på verdien av solidaritet og fellesskap. De som bygget det moderne Norge, er de vi trekker frem i inspirasjon og takknemelighet.

I år markerer vi også at FLT er 70 år. Og vi er klare for 70 nye!

På denne tiden i fjor sto 400 000 mennesker utenfor arbeidslivet i Norge. Selv om tallet nå er halvert er det fortsatt for høyt.

Hadde vi ikke hatt en sterk fagbevegelse i Norge, ville ting sett atskillig verre ut.
Dette vet vi fordi land vi kan sammenligne oss med, og som har langt lavere organisasjonsgrad enn oss, har også høyere arbeidsledighet og dertil større forskjeller og mer fattigdom.

Politiske systemer og modeller kommer under press i kriser. Det vi kaller den norske modellen, med fagbevegelsen i spissen, har kunnet innkassere en rekke seirer for arbeidstakere i året som gikk. Det er en samlet fagbevegelsen som har stått på, og presset frem mer sosial politikk enn regjeringens forslag i året som gikk.

Usosial regjering – industriprosjekter trengs

Dagens regjering reagerte med forslag om kutt i formueskatten til de rikeste da pandemien kom. En krisepakke for de som ikke sto i noen krise.
LO, med samarbeidspartnere på Stortinget reagerte med forslag til en sosial byrdefordeling, som ville komme både arbeidstakere og bedrifter til gode.
Å sikre bedre permitteringsregler var blant de mange seirene som fagbevegelsen jobbet frem.

I FLT ser vi at arbeidsgiversiden er tøff, også under en pandemi. Det er da fellesskap og det organiserte arbeidslivet gir oss muligheten til å stå sammen og være tøff tilbake. Våre medlemmer skal være trygg på at de har FLT i ryggen, politisk så vel som på arbeidsplassen.

Vaksiner også til de fattigste i verden

Det er gledelig at flere og flere blir vaksinerte. Men fremover trenger vi politiske initiativer som sikrer at ledighetstallene ikke blir stående!

I FLT har vi tatt til orde for å få fart på norsk økonomi, blant annet ved å satse der vi er gode: Gryteklare industriprosjekter må forseres, vindkraftutbygging må til for å sikre kraft og grønne arbeidsplasser i fremtiden og Staten må tørre å bruke kraftige virkemidler for å få opp sysselsettingen!

Også i år blir det internasjonale engasjementet spesielt viktig. Viruspandemien kjenner ingen nasjonale grenser. Fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp, arbeider for rettferdig fordeling av vaksiner over hele verden. Ambisjonen er så høy som den kan bli, og så riktig som den kan være!

80% av verdens tilgjengelige vaksinene har allerede blitt kjøpt opp av 10 av verdens rikeste land. Husk at viruset ikke skiller mellom fattig og rik. Å neglisjere de som sitter nederst ved bordet, skader alle.

FLT støtter vi Folkehjelpas førstemai-aksjon helhjertet, og håper alle vil være med å bidra.

Kjære alle sammen, hold dere friske, hold motet oppe og gratulerer så mye med dagen!

Det er fortsatt et godt stykke igjen før vi har et likestilt samfunn hvor menn og kvinner har like muligheter. For eksempel er det fremdeles et stort gap mellom menn og kvinners lønn og kjønnsbasert trakassering på arbeidsplassen er et problem for mange. Kampen for lik lønn og en aktiv likestillingspolitikk er sentralt for å bekjempe dette. Det å engasjere seg fagforeningsarbeid gir gode muligheter for å påvirke og fremme likestilling på arbeidsplassen.

Gjennom koronapandemien har mange kvinner stått i frontlinjen som helsearbeidere, omsorgspersoner, samfunnsarrangører, og ikke minst som sterke nasjonale ledere i kampen mot pandemien. Samtidig rammer pandemien mange kvinner hardt. Vi ser økende grad av vold i nære relasjoner og ubetalte omsorgsplikter. Dette rammer kvinner spesielt. LO inviterer til digital feiring av 8. mars med fokus på likelønn, kvinneyrker og bedre vern mot voldtekt. Jeg stiller meg bak disse parolene og oppfordrer alle FLT-medlemmer til å gjøre det samme.

Representantskap,

I dag skal vi vedta hovedkravene til årets mellomoppgjør. Men først – vi er faktisk ikke helt i mål med hovedoppgjøret fra i fjor. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å sende en solidarisk hilsen til medlemmene i Fagforbundet og FO som er i streik.

Det er grovt urettferdig at dere, som arbeider i private pleie- og omsorgsbedrifter, med velferdstjenester for det offentlige, skal tjene mye mindre enn deres kollegaer i offentlig sektor.

Det kan ikke være sånn at arbeidsgiverne skal kunne løfte noen yrker, mens sammenlignbare grupper i LO-fellesskapet ikke får den samme lønnsutviklingen.

Nå mener de også at streiken er ulovlig og vil stoppe den i Arbeidsretten.

Dere streiker for rettferdig lønn, for lik lønn for likt arbeid. Et viktig prinsipp for hele fagbevegelsen!

Stå på!
Alle LO-medlemmer heier på dere.
Vi skal vinne – til slutt!

Medlemsrekord

Kjære representantskap.

Aller først – en gladnyhet! LO-forbundene teller nå 970 054 medlemmer. Det er ny medlemsrekord – igjen. Det må bety at den blir lagt merke til, jobben vi gjør for å sikre tryggheten og inntekten til folk. Og at tillitsvalgte rundt i forbundene har gjort en formidabel verveinnsats, selv i disse vanskelige tidene.

Spesielt gledelig er det at så mange unge har valgt å organisere seg. Forbundene har fått over 6500 nye medlemmer under 30 år. I tillegg har 2300 studenter meldt seg inn i 2020.

Gratulerer til dere alle!

Arbeid til alle og rettferdig fordeling

Nå skal det handle om vår viktigste oppgave – tariffoppgjøret!
LO har to hovedmål i tariffpolitikken: Arbeid til alle og rettferdig fordeling. Gjennom årene har lønnsoppgjørene bidratt vesentlig til både sysselsetting og små lønnsforskjeller.

Og gjennom år har LO løftet lavlønnsgruppene og prioritert likelønn.  Det er en solidarisk lønnspolitikk som gagner alle.

Dere,
For ett år siden var covid-19 en fjern hendelse i en kinesisk millionby. Nå har pandemien blitt en del av dagliglivet.

De til dels svært inngripende tiltakene som er iverksatt, har vært nødvendige for å berge liv og helse. Men vi har ikke klart å avverge arbeidsledighetskrisen.

Da Norge stengte ned i mars i fjor, føk ledigheten opp til over 300 000 helt ledige, hvorav 180 000 var permitterte. I dag er godt over 200 000 helt eller delvis ledige, og rundt 60 000 av disse har vært helt ledige siden i fjor vår.

Disse kommer på toppen av de som allerede står utenfor arbeidsmarkedet. For dem har veien inn blitt enda lengre.

Krisen rammer svært skjevt. Arbeidsledigheten er størst innen reiseliv og transport, butikk- og salgsarbeid. Og betydelig høyere blant innvandrere, unge og lavtlønte. I desember hadde 83 100 personer eller 42 pst. av arbeidssøkerne innvandrerbakgrunn.

Vi er i ferd med å få en todeling, hvor mange kan fortsette jobben sin fra hjemmekontor, mens lavlønnsgrupper presses ut av arbeidslivet på grunn av pandemien.

I en situasjon der pandemien har skapt utrygghet og fortvilelse, hvor store deler av barns sosiale liv er satt på vent og eldre sitter ensomme i sine hjem eller på sykehjem. Er vårt viktigste budskap til regjeringen dette: at politikken må skape trygghet for liv, helse, inntekt og arbeid. I stedet, svekkes økonomien til kommunene som leverer hverdagstrygghet, krisepakkene forlenges kun i korte perioder og da bare etter massivt press fra blant andre oss.   Krisetiltakene må vare så lenge pandemien varer. Vi må sikre inntekten til de som rammes, og vi må bevare arbeidsplasser slik at de har en jobb å gå til når dette er over!

Jeg er glad for at regjeringen til en viss grad har fulgt opp tiltakene vi har spilt inn, men vi må gjøre mer! Mye mer. For å sikre arbeid og motvirke økende ulikhet.

Permitteringsperioden

Permitteringsperioden må forlenges til 1. oktober. Regjeringen skaper unødig tvil og usikkerhet med sine kortvarige tiltak. Det er en stor forskjell på å være permittert og å være oppsagt. Tilknytningen til arbeidsplassen gir en trygghet for den enkelte og et håp om å komme i jobb lenger framme. Og til de som tror permittering er årsaken til at folk blir stående lenge utenfor arbeidslivet: Da kan dere jo prøve å stille dere i køen av 200 000 ledige og søke på en av de 26 000 ledige jobbene som finnes.

Så har regjeringen bøyd av for presset, og kommet opp med en midlertidig ordning som skal gi feriepenger til permitterte på dagpenger. For 2020 og 2021. Men merk dere det – midlertidig! Denne regjeringen fjernet feriepenger på dagpenger i 2015 – og de har aldeles ikke tenkt å gjeninnføre ordningen.

Dette har vært et krav fra LO helt siden feriepengene ble kuttet. Det er på tide å legge bort denne usosiale politikken. Det blir altså ikke lettere å være permittert eller ledig i årene som kommer.

Så må vi stimulere til aktivitet, der hvor det er mulig!

LO foreslo allerede i fjor vår å dekke lønnskostnader til bedrifter med koronarelatert omsetningsfall, slik at flere kan være helt eller delvis i jobb. Samtidig som ledig arbeidskapasitet kan brukes til kompetanseheving. Et flertall på Stortinget har pålagt regjeringen å etablere en slik ordning innen utgangen av februar. Det nærmere innholdet i ordningen skal utmeisles i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette arbeidet deltar vi i.

Representantskap. Det siste året har vist oss betydningen av gode velferdsordninger, som dagpenger, omsorgspenger og lønn under sykdom. Vi er blitt oppmerksomme på hva en solid velferdsstat betyr – for beredskapen, for helsa, for velferd og for små forskjeller. Og det er blitt tydelig for alle hvordan regjeringen med sin kuttpolitikk i offentlig sektor har satt alt dette i fare.

Offentlig sektor må ha ressurser nok til å fylle sine vanlige oppgaver og samtidig kunne møte kriser. Helseforetakene må tilføres ressurser for å kompensere for merkostnader og for å kunne håndtere ettervirkningene av pandemien framover. Kommunene, den viktigste motoren for å sikre velferd og arbeidsplasser i det enkelte lokalsamfunn, må settes i stand til å ivareta sin viktige rolle og å være en sysselsettingsmotor i økonomien når privat sektor svikter.

De såkalte ABE-kuttene i staten, har rammet NAVs mulighet til å yte rask hjelp til permitterte og ledige. Våre tillitsvalgte i NAV forteller om nedprioritering av noen oppgaver, på grunn av den enorme økningen i dagpengesøknader.

ABE-kuttene har også forsinket Skatteetatens evne til å iverksette kompensasjonsordningene for næringslivet raskt nok. De har svekket Folkehelseinstituttet og gått ut over Arbeidstilsynets muligheter til forebyggende arbeid og oppfølging av arbeidsplasser med tilsynsbehov. Og de har svekket kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Natt til fredag 29. januar ble grensene i praksis igjen stengt for alle som ikke er bosatt i Norge. Fra LOs side har vi støttet strenge tiltak for å hindre importsmitte. Men det førte også til at tusenvis av grensearbeidere over natta ble stengt ute fra arbeidsplassene sine på norsk side av grensen. Plutselig stod de på bar bakke, uten lønn og uten noen annen form for inntektssikring! Situasjonen har nå vart i mer enn to uker, og regjeringen har fremdeles ikke kommet opp med en løsning.

Dette må ryddes opp i – nå!

Om Avtalefestet pensjon (AFP)

Før jeg går over til sekretariatets vurdering av inntektsutviklingen i 2020 og utsiktene for 2 avtale år, la meg gi en status for arbeidet med AFP. 
I hovedoppgjøret i 2018 ble vi enige med NHO om prinsippene for en ny, framtidig AFP-ordning. En ordning som gir større trygghet for framtidig pensjon, også for unge arbeidstakere. Videre var vi enige om å gjennomføre en felles utredning av en ny modell sammen med myndighetene.

Utredningsarbeidet har tatt mye lengre tid enn vi så for oss i 2018. Og det har også vært langt mer komplisert enn det vi trodde. Men nå er vi ferdige med utredningsarbeidet, og jobber nå med gjennomgang og ferdigstillelse av rapporten.

Utredningen bekrefter at vi med en ny modell vil kunne oppnå målene som vi satte oss for en ny AFP. Det innebærer en ytelse som er nært knyttet til tid som ansatt i AFP-bedrift. Som vil tette hull og hindre at man uforskyldt mister hele ytelsen selv etter mange år i bedriften, og vil gjøre AFP mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon. Det vil tydeliggjøre viktigheten av å ha tariffavtale, også for yngre arbeidstakere og kunne bidra til en økt organisasjonsgrad.

Årsakene til at utredningen har tatt så lang tid er dels at en omlegging er svært komplisert, i tillegg har koronapandemien ytterligere forsinket arbeidet. Utredningen viser også at omleggingen blir mer kostbar enn dagens AFP-ordning, ettersom langt flere vil få AFP. Det har også gjort arbeidet svært krevende.

Underveis så det ut til at man kunne enes om en ny modell, og i nært samråd med Inntektspolitisk utvalg bestemte vi oss for å fortsette langs dette sporet slik vi redegjorde for i representantskapet i fjor. Men videre i utredningsarbeidet ble det klart at det var vanskelig å bli enige om hvordan en slik omlegging kan finansieres. Dermed kunne ikke dette løses i utredningen, da den i seg selv ikke gir mer økonomi.

Alle forutsetningene som lå i møteboka fra oppgjøret i 2018, lar seg vanskelig forene. LO hadde som krav at ytelsene ved full opptjening skal videreføres. NHO ville ikke øke bedriftenes premie. Og Regjeringen har gjentatte ganger sagt at de ikke vil bidra med mer penger til AFP. Underveis har de også kommet med betingelser i selve utredningen blant annet knyttet til fondsutviklingen framover. I tillegg har det kommet nye beregninger og framskrivninger som får betydning for utredningen. De siste så sent som i januar i år.

AFP-ordningen er en avtalefestet pay-as-you-go-ordning, som først og fremst er sikret gjennom partenes tariffavtale. Det betyr at ytelsene til dagens pensjonister betales av de som nå er yrkesaktive. Partene ble likevel enig om at det er fornuftig å øke AFP-ordningens fond, for å dekke mer av forpliktelsene til de som har fått innvilget AFP. Regjeringen forutsetter at partene etablerer en plan for opptrapping av fondsgraden i ordningen som sikrer fullfondering av ordningens juridiske forpliktelser.

Dette viser også hvor viktig det var å ha en grundig utredning som grunnlag for forhandlinger og detaljene rundt omlegging til en reformert AFP. Både for å få klarhet i mulighetsrommet, de lovmessige og regulatoriske kravene, framskrivninger og ikke minst de økonomiske konsekvensene. For det har dukket opp mange uforutsette problemer i løpet av dette arbeidet. I tillegg har det som sagt kommet nye økonomiske beregninger og framskrivninger som får betydning for utredningen.
Fordi det ikke er enighet om hvordan finansieringsgapet skal dekkes i utredningen, må LO og NHO nå igangsette prosessen med forhandlinger om en omlagt AFP-ordning på basis av utredningen. Gjennom disse forhandlingene må kostnadene ved omleggingen avklares og avtales, og detaljene i en ny ordning ferdigstilles og avtales i et senere hovedoppgjør.
Slik at medlemmene kan ta stilling til resultatet gjennom en uravstemning.

Utfordringer i 2021

Representantskap. Vi vil møte mange utfordringer i 2021.

Vi må opprettholde levedyktige arbeidsplasser som sliter i koronasituasjonen.
Vi å reise nye arbeidsplasser til erstatning for de som blir borte. Det må skapes nye jobber.
Vi må sørge for at pandemien ikke øker de økonomiske forskjellene mellom folk i Norge.

Mange hadde store forhåpninger til tariffoppgjøret i 2020.

Hovedkravet for lønn var økt kjøpekraft og heving av minstelønnssatsene. I tillegg ønsket vi å gjøre ferdig forhandlingene om ny AFP så det kunne tas inn som en del av mellomoppgjøret 2021.

Så kom koronaen og mange bransjer fikk problemer. Forhandlingene ble utsatt til høsten. De ble ikke lettere av at NHO i juni vedtok en ny forhandlingsfullmakt til Landsforeningene som i praksis ville gitt et nulloppgjør.

Med dette som utgangspunkt, og etter en rekordlang mekling, ble Fellesforbundet og Norsk Industri – frontfaget – enige om et resultat der den økonomiske rammen ble beregnet 1.7 %. Og også i fjor ble de lavtlønnede i flere bransjer løftet ved at man hevet minstesatsene vesentlig.

Forbundsvise oppgjør gir som kjent anledning til også å ta opp mer spesifikke forhold i områdene. Det har skjedd på likestillingsfeltet. I byggfag er det enighet om å arbeide for å realisere separate garderober og toaletter for kvinner og menn på byggeplassene, mens det i avtalen for fiskemel/fiskefor er gjennomslag for at arbeids- og vernetøy skal være kjønnstilpasset. Oppheving av bestemmelsen mellom HK og Virke som sa at deltidsansatte med lav arbeidstid ikke skulle ha del i uregelmessige tillegg, kan også ha en likestillingseffekt. Enighet om fortsatt arbeid for en heltidskultur i både statlig og kommunale sektor likeså.

I flere forbundsområder ble man enige om aktivt partssamarbeid lokalt for å ta i bruk den nye likestillings- og diskrimineringsloven. Vi ser fram til å se resultatene av dette arbeidet.
Prisstigningen ble 1,3 pst for 2020, litt lavere enn TBUs anslag på 1,4 pst. En lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen ga grunnlag for økt kjøpekraft for medlemmene, siden prisstigningen i fjor ble så lav.
Med en gjennomsnittlig årslønnsvekst foreløpig beregnet til 2 ¼ prosent i industrien samlet, 2 pst for industriarbeidere og 2 ¼ pst for industrifunksjonærer, viser foreløpige beregninger fra TBU en positiv reallønnsutvikling etter skatt med en lønnsvekst som i de store forhandlingsområdene

Vi har ikke tall fra forbundsområdene ennå for likelønnsutviklingen, men Statistisk sentralbyrå er kommet med tall for endringen fra november 2019 til november 2020. Kvinners gjennomsnittlige lønn i alt utgjorde 87,5 pst av menns i 2020, mot 87,8 pst i 2019. Delt opp for privat sektor, kommuneforvaltning og stat er det hver for seg tilnærming i gjennomsnittlig lønn i alt mellom kvinner og menn fra 2019 til 2020.

Nå står vi foran et mellomoppgjør. Forhandlingene skal handle om lønn – og skal føres på bakgrunn av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet, utsiktene for 2. avtaleår og lønns- og prisutviklingen i 1. avtaleår.

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i både internasjonal og norsk økonomi. BNP hos våre handelspartnere har falt med over 5 prosent i 2020. I Norge har BNP gått ned med over 3 prosent i fastlandsøkonomi. Og så er det jo betydelig usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, både i Norge og internasjonalt.

Det vil være svært ulik utvikling næringer og bransjer imellom. Industri og handel vil kunne klare seg ganske bra, samtidig vil reiseliv, transport, handel og servering fortsatt ha en svak utvikling. Dette er typiske lavlønnsbransjer, og i tillegg bransjer der medlemmene våre har tatt den største trykken økonomisk og sosialt, i form av permitteringer og arbeidsledighet.

Representantskap,
Hvert eneste år, både gjennom hovedoppgjør og mellomoppgjør, kjemper vi igjennom ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er LOs varemerke og solidaritet i praksis. Også i dette mellomoppgjøret vil lavlønnsbransjene bli prioritert.

Lavlønnsutvalget

Lønnsstatistikkene viser økende lønnsulikhet det siste tiåret Blant alle ansatte med heltid var nær hver femte lavlønt i 2018, men inkluderes arbeidstakere som på deltid var så mange som hver fjerde arbeidstaker lavlønt. Det siste tiåret har de laveste lønningene i privat sektor – som i stor grad er i uorganiserte bedrifter – ikke holdt tritt med prisutviklingen, mens de høyeste lønningene har økt. Det betyr at lavlønnstilleggene er blitt stadig viktigere ved tariffoppgjørene.

På flere representantskapsmøter har det blitt reist kritikk om at lavlønnsprofilen i samordnede oppgjør mellom LO og NHO, som legger overenskomstens gjennomsnittslønn på 90 pst av industriarbeiderlønn til grunn, ikke treffer godt nok.

Det forstår jeg.

I 2018 vedtok LOs sekretariat å sette ned en arbeidsgruppe med oppdrag å gjennomgå ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak som kan bekjempe lavlønn og hindre større lønnsforskjeller i privat sektor. Arbeidsgruppens rapport viser at alle lavlønnsmodellene inneholder styrker og svakheter.
For LO er det viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig. Utfordringen er å finne en bedre modell som skal omfatte og passe for 125 overenskomster mellom LO og NHO.

Gjennom utvalgets arbeid så har vi kommet et godt stykke lenger i dette arbeidet. Og vi har nå et godt kunnskapsgrunnlag for å jobbe videre med lavlønnsmodellene.

Lønnsdannelsen

Kollektive forhandlinger på sentralt nivå gjør det mulig å ivareta hensynet til konkurranseevne og legge til rette for at myndighetene kan føre en politikk for full sysselsetting, og til å utjevne lønnsforskjeller.
Da er det viktig at alle parter respekterer frontfagsmodellen. I staten er mer av lønnsfastsettingen skjøvet til det lokale nivå. Det svekker ikke bare partene sentralt sin innflytelse, men også likelønnsutviklingen og lønnsutviklingen for lavlønte.

Også i privat sektor utfordres koordineringen av lønnsveksten av særinteresser. Og arbeidsgivers ettergivenhet! Og er bakgrunnen for at Fagforbundets og FOs medlemmer innenfor helse og omsorg nå er i streik. En helhetlig tenking for å hindre konkurranse i lønnsvekst avtaler imellom er også i arbeidsgivers interesse.

Dessuten må den økonomiske politikken innrettes for full sysselsetting. Da kan man ikke bruke handlingsrommet på skattekutt uten sysselsettingsvirkninger slik denne regjeringen har gjort.

Krav til lønn

Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom kravene prioritere seriøsitet, likelønn og motvirke lavlønn.
I partenes og myndighetens arbeid for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse der hensynet til sysselsetting prioriteres, er det avgjørende at alle grupper omfattes. I en tid der deler av økonomien sliter, er dette hensynet særlig relevant for å unngå ytterligere skeivheter i inntektsfordelingen, samtidig som det tas hensyn til mindrelønnsutvikling i sektorer.
Utsiktene framover er ekstra usikre som følge av pandemien.
Med dette legger jeg fram Sekretariatets forslag til hovedretningslinjer for mellomoppgjøret i 2021.

Takk for oppmerksomheten!

Representantskapets vedtatte uttalelse med krav til mellomoppgjøret for 2021 finner du her.

Takk for at jeg får lov til å møte dere. Først vil jeg si at det er utrolig fint at dere møter på denne konferansen, engasjement lover godt. Ungdom er framtiden, de som skal ta over, som skal fornye og videreutvikle.

Dere er allerede en ressurs for mange ved å delta her, dere som er tillitsvalgte er en ressurs for kollegaer og arbeidsplassen og i denne sammenhengen spesielt for de unge. For at dere skal fortsette å være en ressurs framover, så vil vi som forbund kunne gi opplæring og annen støtte underveis.

For mange unge er sommerjobben det første møte med arbeidslivet og dermed fagbevegelsen og for noen kan det være et litt brått møte med arbeidslivet. Det er finnes mange useriøse arbeidsgivere. Det er lav lønn og lange timer, ofte ikke skriftlig avtalt. Slik kan det også oppleves i møte med useriøse arbeidsgivere. Vi ser at altfor mange unge blir utnyttet som arbeidskraft, og det er vanskelig å stå opp for seg selv. Derfor har vi i fagbevegelsen opprettet sommerpatruljen som skal hjelpe og sette lys på det som skjer for ungdom i deres første møte med arbeidslivet.

For at hver enkelt ikke skal stå alene, har fagbevegelsen kjempet frem rettigheter, lover og avtaler over lang tid. Det er gjennom tariffavtalene eller overenskomster som vi kaller det at arbeidslivet reguleres sammen med lovverket. Dette er et område som dere kan bidra på. Dere kan bidra til å utvikle lov og avtaleverket ved å være en viktig stemme ved å beskrive utfordringer i hverdagen, ta det opp med arbeidsgiver og oss for å påvirke at du og dine kollegaer får en bedre arbeidshverdag. Riktignok har vi som er sentrale tillitsvalgte vært i arbeidslivet og kjent på det men vi kan ikke vite alle behov som oppstår og som utvikler seg over tid. En annen vinkling er jo også at behovene og standardene endrer seg i samfunnet, og det er viktig at vi får beskjed om dette slik at vi sammen kan utvikle oss.

De som møter arbeidsgiversiden til forhandling om overenskomstene i disse sakene, er ikke den enkelte arbeidstakeren på arbeidsplassen, det er meg og enkelte tillitsvalgte. Og en gang i fremtiden håper jeg at dere også har lyst til å delta på slike forhandlinger. Det å vise interesse, det å sende inn forslag til utfordringer og forbedringer, ta opp problemstillinger kan ofte være det som skal til for å bli tillitsvalgte som også møter arbeidsgiversiden til forhandlinger.

Jeg startet med å si at ungdom er framtiden. Så kan jeg legge til at jeg og har vært ungdom engang og fått utfordringer som både ung og tillitsvalgte i fanget mer enn en gang. Slik er det med dere også vil jeg tro. Utfordringene er mange, varierende i alvorlighetsgrad og de skifter med tiden.

Først, klimautfordringen. Vi ser og merker allerede endringene, og dersom ikke noe gjøres, vil klimaendringene bli verre i et stadig raskere tempo. Det er nesten svimlende å se hvilket bilde som tegnes av verden om tiår er dersom noe ikke gjøres. Klimautfordringene vil prege verdensøkonomien og norsk økonomi, og det reises spørsmål om omstilling og oljens framtid.

For FLT som fagforbund er dette svært viktig. Mange av våre medlemmer har arbeidsplasser i tilknytning til oljen. Det er med resultatene av denne næringen vi har bygget mye av vår kapital og trygghet, det er mye på grunn av den at vi har et godt samfunn å leve i. Men fremtiden for denne bransjen er også en stor utfordring.

Det vi synes politikerne er litt trege til å forstå, er at det ikke bare er å vedta en ny trygghet og nye arbeidsplasser, de må faktisk skapes i og utenfor den eksisterende industrien som vi jobber i hver dag, og på grunnlag av det som finnes der allerede i dag. Og de som kan dette best, er de som jobber der. Det er de som vet hvor skoen trykker, vi sier ofte at ny teknologi skapes på skuldrene til den forrige. Men det som trengs er rettferdige konkurranse-betingelser og skolering av de ansatte. Og jeg er helt sikker på at vi vil klare den utfordringen, som vi tidligere har klart å omstille oss når det har vært nødvendig.

Så; Norge eldes i et økende tempo, vi lever lengere enn tidligere. Om bare ti år, vil det for første gang være flere eldre enn barn. Dette er mennesker som meg som trenger pensjon, er avhengig av et godt helsevesen, og mange vil trenge hjelp i hverdagen. Og vi må ta vare på disse som har vært med å bygge opp landet og den velferden vi har kjempet frem.

Det er en tredje utfordring, og det er at produktiviteten øker. Og den øker raskt. Hvis man ser bilder fra historien, så var det mange flere på fabrikkgulvet enn det som det er på en høyteknologisk bedrift i dag.

Det er vanskelig å spå hvordan fremtiden vil se ut. Hvordan og hva som vil produseres. Og hvordan markedene blir. Hvis jeg spurte dere om hva jobben deres besto i om ti år vil jeg tro at de fleste av dere ville ha problemer med å beskrive den og kanskje også beskrive hva dere jobber med. Uansett vil det betyr at man må lære hele livet; ta etter- og videreutdanning, rett og slett følge utviklingen. FLT forsøker å legge godt til rette for det gjennom våre ordninger for livslang læring.

Fagbevegelsen handler om å bygge felleskapet, at vi tar ansvar sammen.

Vi drøfter hvordan vi kan bidra til omstilling, vi bidro til en pensjonsreform som skal trygge vår fremtid, vi bidro gjennom covid- krisen til å påvirke slik at de som kom dårligst ut ikke skulle stå alene og på bar bakke. Det kan hende det hadde vært litt vanskeligere om ikke noen hadde engasjert seg og kommet med forslag og ideer til å løse utfordringer som man kjente på kroppen og som var viktig for flere.

I dag synes jeg det er viktig å si at fagbevegelsen er viktig for å sikre demokratiet. I den forstand at vi er med på å bestemme, og bringer arbeidstakernes synspunkter til beslutningsbordet. Det gir mindre friksjon og beslutninger som gjelder alle. Det gjør at vi står tryggere i samfunnet vårt, at vi står imot krefter som vi ser nå har herjet i USA. Den rollen vi har i dette skal vi aldri glemme.

Når det gjelder ungdom i FLT har vi nok for få. Organisasjonsområdet og vår tradisjon har gjort oss litt sårbar ifht til å ha mange unge medlemmer. Mange blir ledere og tekniske funksjonærer etter en periode som produksjonsarbeider, men for å si det slik vi har lykkes i de siste årene med å redusere gjennomsnittsalder og også senket gjennomsnittsalderen når man melder seg inn i forbundet. Vi er på rett vei men det er plass til mange flere og i denne sammenhengen spesielt unge.

I Norden organiserer vi samfunnet på en særegen måte, vi kaller det for den nordiske eller den norske modellen. Den kjennetegnes av sterke fagforeninger, sterke arbeidsgiverorganisasjoner, stor velferdsstat og det som jeg snakket om innledningsvis, kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

De skandinaviske landene karakteriseres av små lønnsforskjeller, universelle velferdsordninger som gjelder for alle og at de som styrer har mål om arbeid til alle, og en lønn å leve av, og vi deltar i en internasjonal handel og utvikling. Fagbevegelsen bidrar med å sørge for et lønnsnivå som gjør at våre bedrifter kan konkurrere med utlandet. Alt dette har vist seg å tjene våre medlemmer godt.

Og jeg vil legge til, dette er konstant under press. Så oppgaven til unge blir både å ta vare på det som er opparbeidet, og utvikle samfunnet videre. Og det er den reisen dere er en del av. Jeg startet med å si at dere er viktige for oss i dette, og jeg vil gjerne slutte med det samme: Dere er viktige for oss. Sammen og hver for oss gir vi hvert vårt bidrag i det viktige arbeidet som heter fagbevegelsen.

Kartellkonferansen: Sats på fagskolene

Hva bør en reform innebære som sikrer nødvendig kompetanse og stopper feilsatsingen?

Kartellkonferansen: Evaluering av Nye Veier AS nå