Kartellkonferansen: Sats på fagskolene

FLT mener utdanningssystemet er for skjevt fordelt i forhold til finansiering og studieplasser. Det tidligere distriktshøgskolesystemet var ment for å sikre blant annet slik kompetanse som etterspørres og leveres av fagskolene i dag, men de har forsvunnet inn i universitetssystemet. De har blitt teoritunge og mindre relevante. De ivaretar ikke det behovet for kompetanse som virksomhetene har. Fagskolene bidrar til å skaffe Norge nok dyktige fagfolk både i offentlig og privat sektor.

Det er en for stor skjevdeling mellom høyere yrkesrettet utdanning og universitets- og høgskolesystemet. Budsjettfremlegget for 2020 ga universitets- og høgskolene 40 milliarder, og yrkesfaglig utdanning 1,1 milliarder. Da må det en reform til for at landet ikke skal utdanne feil, og hindre at mange faller fra slik det er i dag på universitet og høgskolene. Det må bli en reform av hele utdanningssystemet slik at det satses mer på yrkesrettet høyere utdanning. Det er verken vanskelig eller umulig: Andre europeiske land som for eksempel Danmark, er godt i gang med en reformprosess.

Hva bør en reform innebære som sikrer nødvendig kompetanse og stopper feilsatsingen?

• Langt flere plasser – med en tydelig opptrappingsplan
• Forutsigbar finansiering for fagskolene
• Akkreditering på nivå med bachelorutdanningene

Regjeringen har lovet at satsingen skal trappes opp, finansieringen skal bli bedre og egenbetaling reduseres. Dimensjoneringen skal gjennomgås. Det må bygges videre på institusjonene og de regionale studiestedene som allerede finnes. I alt 73 fylkeskommunale og private fagskoler hadde til sammen 183 studiesteder dette året.