Sats på gode veier til industrien

  Hvorfor er gode veier så viktig for distrikter og næring? Vi spurte politikere og fagfolk på vårt frokostmøte.

Hele transportkjeden må bedres

– Bilen er fleksibel og kommer til å være en del av fremtiden. Dette fordi mye industri og sjømatnæringen foregår steder det verken er tog-terminaler eller flyplasser. Skal vi klare å ha industri og øke eksporten så må asfalten bedres. Fylkesveinettet er 2-3 ganger lenger en riksveinettet, men det er nedslitt. Også resten av logistikksystemet få forbedres. Det gjelder alt fra åpningstider i tollen til antallet ferjeavganger, sa Stig Nerdal fra Transportutvikling AS.

90 prosent av godstransporten går på vei

Veidirektør i Statens vegvesen, Ingrid Dahl Hovland, er opptatt av kvaliteten på veinettet, men også yrkessjåføren. Hun kunne opplyse at yrkessjåføren står for 16 prosent av trafikken på veinettet. De har veinettet som sitt arbeidsgolv hver dag: – De må ha en forutsigbar hverdag gjennom god framkommelighet, sa Dahl Hovland. Hun fortalte også om at 90 prosent av godstransporten går på vei og at det er her veksten i transportarbeid vil komme. Vi må satse på bedre veier og mye er vi i gang med, var budskapet fra veidirektøren.

Hurdalsplattformen må følges opp

Alf Edvard Masternes, tillitsvalgt for FLT i Statens vegvesen, gikk gjennom utfordringene i veinettet: – Mange industribedrifter har fylkesvei som start på transporten og også transporten tilbake til industrien. Regionreformen var underfinansiert, og det fører til et dårlig veinett der industrien trenger gode veier, sa Masternes. Han sa at oppstykking av oppgavene er en dårlig ide, og etterlyste oppfølging av Hurdalsplattformen hvor det er et ønske om å se på vei-eierskapet.

Het debatt

FrPs Tor Andre Johnsen deltok i debatten, det gjorde også Birgit Online Kjerstad fra SV og Siv Mossleth fra SP. Det ble en debatt med temperatur. Første utfordring til politikerne var: «Utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging» Alle innledere ble utfordret på oppfølging av Hurdalsplattformen, men kunne ikke svare på når evalueringen ble igangsatt. Politikerne er opptatt av veiene, men uenige om prioriteringen: – Jeg ser Hurdalsplattformen som et regimeskifte i veipolitikken. Sentrale aktører har laget en rapport som viser hvordan gods ikke er tatt hensyn til i veipolitikken. Det vil vi følge opp. Utfordringen til myndighetene i møtet er oppfølging av plattformen, dette skal jeg ta med tilbake til regjeringen, sa Siv Mossleth. FrP frykter bråstopp og reversering av den massive satsingen på sikre motorveier: – Skuffende signaler fra regjeringen på samferdsel, sa Johnsen. Han opplyste om at FrP hadde trukket seg fra Nasjonal Transportplan fordi den ikke var ambisiøs nok: –Vi trenger både motorveier og bedrede fylkesveier. Fylkesveiene er ofte SP og APs ansvar lokalt og fylkene har sviket, sa Johnsen, hvorpå Mossleth og Kjerstad minte om at FrP hadde sittet åtte år i regjering. SV på sin side prioriterer annerledes enn FrP: – Det satses på de overdimensjonerte motorveiene heller enn å prioritere fylkesveien. Vi vil blant annet skrote deler av E39. Man må ruste opp veier der de er, man må prioritere veinettet som er, sa Kjerstad som ønsker jernbane i nord. Hun ble utfordret av ordstyrer Frode Ersfjord: – Du vil bygge jernbane i Nord-Norge – hvordan få råd til jernbane når vi trenger bedre veier der industrien faktisk er? – Gods over fra vei til bane, var noe av svaret. Det kom også frem at SP prioriterer å få gjennomført Hurdalsplattformen og satse på fylkesveiene. Alle innlederne uttrykte bekymring for sikkerheten på veinettet. – FLT vil fortsette å presse på for å få en gjennomføring av Hurdalsplattformen, sa 1. nestleder Aud Marit Sollid.

Les også:

Hurdalsplattformen  Mer om frokostmøtet Se opptak fra frokostmøtet