BLOGG: Hva blir konsekvensene av hjemmekontor i ett år?

Det seiler opp en debatt om hjemmekontor i framtiden. Om lag 80 prosent av norske arbeidstakere har, ifølge FAFO, fått sin arbeidssituasjon vesentlig påvirket av koronasituasjonen. Svært mange av oss jobber nå ved kjøkkenbordet, på et ekstrarom, eller i gangen. Noen har nå hatt hjemmekontor i ti måneder. Det har vært en stor overgang.

For mange har dette vært en glede, det jobbes raskere og mer effektivt. En får ro til å konsentrere seg. For andre har det vært slitsomt, ensomt og krevende. Mange melder om at det er vanskelig å skille mellom når man har fri, og når man er på jobb når kjøkkenbordet representerer arbeidsplassen og stua er fritiden.

Hjemmekontor og medbestemmelse?

Konsekvensene av hjemmekontor for medbestemmelse og produktivitet har vi til gode å vite noe om. Det må også avklares de juridiske forhold rundt jobben hjemme, yrkesskadeforsikringer, AML bestemmelser om forsvarlig arbeidsmiljø, tilpassede overenskomster osv.

FLT ønsker at arbeidstakere ikke skal utsettes for unødig digital kontroll, men gis tillit rundt utførelse av oppgaver og slik sørge for jevn fordeling av arbeidsbyrdene og sikre et godt fysisk arbeidsmiljø også på hjemmekontoret.

Overenskomstene som viser vei

FLT var tidlig ute med å få bestemmelse om bruken av tilgjengelighetsteknologi i overenskomstene. Der står det at: «FLT og NHO er enige om at tilgjengelighetsteknologi kan påvirke forholdet mellom arbeidstid og fritid. Det er viktig at den ansatte kan påvirke bruken av teknologi slik at arbeidstakeres individuelle behov for fritid ivaretas.

Partene oppfordres derfor til å drøfte rammene for anvendelse av teknologi. Slike drøftelser kan blant annet inneholde arbeidsgivers forventninger og godtgjørelse for pålagt arbeid utenfor ordinær arbeidstid. Vi har et ønske om at dette er en del av de lokale avtalene.»

Teknologisk kompetanse med loven i bunn

Det er naturlig at vi trekker lærdom av vår nyvunnede teknologiske kompetanse og fordelene vi ser ved endringer. Men FLT sitt syn, er at hovedavtalen og arbeidsmiljøloven som inneholder arbeidstidsregler og arbeidstakerrettigheter skal ligge i bunn for alle endringer som skjer i arbeidslivet.

Det bør være utgangspunktet når vi skal trekke lærdommer av det siste året.

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen.