En av de faktorene som påvirker vår kontroll over tid er bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som setter rammene for arbeidstid, hviletid, overtid osv. Vi er særlig opptatt av bestemmelsen som ofte brukes som begrunnelse for å unnta medlemmer fra arbeidstidsbestemmelsene (ledende og særlig uavhengige stillinger). Utvikling Sentio undersøkelse fra 2005 viste at 40 av virksomhetene har ansatte som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Beregninger viste at mer enn 7 % (160.000 arbeidstakere) er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Sentio bemerker at det reelle tallet kan være høyere. Enkelte av uttalelsene fra de spurte viste mangel på kunnskap og holdninger om tema arbeidstid – en respondent uttalte f.eks – «Hos oss har 4 av 7 ansatte en ledende/ særlig uavhengig stilling og er derfor unntatt arbeidstidsbestemmelsene, men de 3 andre jobber en del overtid de også, uten overtidsbetaling.» en annen svarte følgende «Alle som har lønn OVER tariff må regne med å jobbe noe mer, uten overtidsbetaling, men med mulighet til avspasering». Andre begrunnet unntaket med høy lønn, bedriftens størrelse og dårlig økonomi osv. Rambøll utvalget som gjorden en lignende undersøkelse for Arbeids- og Sosial-departementet i mai 2014, konkluderte med at har vært relativt få endringer siden 2005 når det gjelder omfanget av arbeidstakere som er «ledende og særlig uavhengige». Disse kjennetegnes ved at de er høyt utdannet, flertallet er menn og de har relativt høy inntekt. Undersøkelsene slår også fast at regelverket oppfattes som utydelig og det etterspørres et oppdatert lovverk og konkrete eksempler på hvordan regelverket skal forstås og anvendes, herunder kriterier for hva som skal til for å innplassere arbeidstaker i ledende og særlig uavhengig stilling. Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) FLT har ventet lenge på at arbeidstidsutvalget som skulle gjennomgå og vurdere arbeidstidsreguleringene skulle legge fram sin rapport. Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven. Hovedformålet er å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødige helsemessige eller sosiale belastninger, samt ivareta sikkerhetshensyn for å redusere risikoen for feil og ulykker. Det er derfor positivt at utvalget har hatt som overordnet vurdering at arbeidsmiljøloven er en vernelov for arbeidstakere og at dagens regulering og arbeidsdeling mellom lov og avtale i all hovedsak fungerer godt, men vi har merket oss noen utfordringer. «Delvis uavhengig»? Utvalget mener at dagens bestemmelse om unntak ikke er egnet for et stadig et økende mangfoldig arbeidsliv, samt at dagens bestemmelse har skapt et for stort sprang mellom gruppene arbeidstakere som er unntatt og ikke unntatt. Flertallet i utvalget har derfor foreslått at man innfører en ny mellomgruppe som har mindre omfattende unntak fra arbeidstidsreguleringen enn det dagens særlig uavhengige har. En ansatt i «delvis uavhengig stilling» foreslås å ha en stilling som: – er ansvarsfull med noe selvstendig beslutningsmyndighet, – i hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres, – i hovedsak bestemmer omfang på arbeidet, – enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere. Stillingen til delvis uavhengige må ikke nødvendigvis være overordnet, og graden av selvstendig beslutningsmyndighet kan være mindre enn ved særlig uavhengig stilling. Videre er kravene til innflytelse over når, hvor, hvordan og hvor mye det skal arbeides, mindre for delvis uavhengige. Med utgangspunkt i disse kriteriene skal det fastsettes klare vilkår i framtidig lovtekst. Utvalget slår fast at resultatet av den reguleringen som foreslås, vil i sum innebære at anvendelsesområdet for unntaket for ledende og særlig uavhengig stilling snevres inn fra det som er praksis i dag, mens det åpnes en ny adgang til å avtale et mer begrenset unntak fra arbeidstidskapitlet. Dermed vil totalt sett en større gruppe arbeidstakere kunne få unntak fra arbeidstidsbestemmelsene, men for noen av disse i mindre grad enn for ledende og særlig uavhengig stilling. Vi frykter at dette vil skape enda mer uklarhet, men vi er positiv til at utvalget foreslår at det skal defineres klare vilkår og kriterier for alle gruppene. Unntak nedfelt i arbeidsavtalen Forslaget om å nedfelle unntak i arbeidsavtalen oppfattes som negativt. Det finnes svært mange arbeidsavtaler der det slås fast at stillingen er unntatt arbeidstidskapittelet og at det ikke utbetales kompensasjon for overtid. Dette til tross for at stillingen åpenbart ikke er hverken ledende eller særlig uavhengig. Selv om lov og tariffavtale overstyrer en slik formulering i en arbeidsavtale, så har vi erfart at arbeidstaker vegrer seg mot å ta opp spørsmålet med arbeidsgiver etter at arbeidsavtalen er signert. Bakgrunnen for at dette skjer kan være flere, men tidligere nevnte undersøkelser viste også at det var svært liten kunnskap om hva som skal til for at en stilling kan være unntatt. Vi frykter at dersom dette skal «avtales» i ansettelsesavtalen vil det føre til at enda flere arbeidsgivere definerer stillingene som «ledende», «særlig uavhengig» eller «delvis uavhengig» enten på grunn av uvitenhet eller med bevisst mål å unngå å betale kompensasjon for overtid. Vi er skuffet over at utvalget ikke har brukt mer tid på å forsøke å definere og tydeliggjøre begrepene «ledende» og «særlig uavhengig» fremfor å foreslå tiltak og ny mellomgruppe som vil utvide omfang og komplisere spørsmålet om rett til overtidsbetaling ytterligere. Utvalget var for øvrig enig om at dagens lovtekst ikke er enkel å lese og tolke – dette er vi enig i – og vi støtter et arbeid som har til formål å forenkle lovteksten, men understreker at slik forenkling forutsettes å ikke endre dagens bestemmelser og dermed rettspraksis. Jonny Simmenes, forbundsleder i FLT