Både statsminister og finansminister har kommet med uttalelser i 2015 som viser at de ikke har forstått alvoret eller er i stand til å gjennomføre politikk som kan få folk i jobb. For de som mister jobben er det som at bakken forsvinner under dem. Tryggheten og det å føle seg nyttig kan for mange opphøre. De kan få avslag på lån og blir usikre på hjem og fremtid. Det å være uten jobb er dramatisk. Derfor må oppgaven for regjeringen fremover være å skape nye arbeidsplasser og å få ledigheten ned. Derimot var det positivt at regjeringen etter mye nøling kopierte noen av de forslagene som Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har kommet med tidligere, særlig knyttet til tiltak for å få ned ungdomsledigheten. Særlig øker ledigheten på Vestlandet på grunn av problemene i norsk olje- og gassnæring. Dette smitter også over til tettsteder ellers i Norge som er tilknyttet næringen. I mai 2015 sa Siv Jensen at ledigheten ville gå ned i løpet av året. Hun ville ha ledigheten ned fra 4.1 prosent til under 4 prosent. Men ledigheten har etter det bare økt. I november 2015 var ledigheten på hele 4.6 prosent. Da de overtok etter Jens Stoltenberg var ledigheten på 3.6. prosent. Vi ser en finansminister som tar feil i prognoser, og som ikke har løsninger for å få ned arbeidsløsheten. Erna Solberg uttalte i Davos på Verdens økonomiske forum at ledigheten i Norge var lav. I internasjonal målestokk er det fortsatt riktig, men der ledigheten på kontinentet går ned, øker den i Norge. Erna Solberg & Co snakker om omstilling. En omstilling kan innebære at arbeidstakere går fra én jobb til en annen. Det er jo ikke dette regjeringen leverer. Folk går fra én jobb uten at det finnes noe alternativ som venter på dem. Det må brukes skreddersøm for å bekjempe arbeidsløsheten i Norge da den har slått ulikt ut fra region til region. Innen olje- og gassnæringen, der ledigheten har økt aller mest, er det særlig viktig at vi som nasjon tar vare på vår kapasitet og kompetanse i industrien. Det vil bli bruk for den i fremtiden. Derfor må vi ha et permitteringsregelverk som bidrar til at kompetansen blir tatt vare på. Hele 75 milliarder kroner har Statoil brukt de senere år på kontrakter til asiatiske verft. Vi har enda ikke sett sluttregninga. Flere av prosjektene de senere årene har hatt enorme overskridelser, så det er mye som kan tyde på at om norsk arbeidskraft hadde blitt benyttet ville vi vært konkurransedyktige på både pris og tid. Arbeidsledigheten ville også vært langt lavere i en næring som vi fortsatt trenger og vil ha i lang tid fremover. Ulf Madsen, 1. nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk