Samordna eller forbundsvise oppgjør?

Det er vel ingen grunn til å tro noe annet enn at tjenestepensjon kommer til å bli et hovedkrav, men spenningen dreier seg om hvorvidt oppgjøret kommer til å bli et såkalt samordna oppgjør eller om det blir forbundsvise oppgjør. Personlig vil jeg hevde at et tjenestepensjon er såpass viktig og omfattende at det vil være til det beste for oss alle om det blir gjennomført som et samordna oppgjør med eventuelle forbundsvise tilpasninger. Dette innebærer at LO og NHO forhandler på hovedutfordringene og at det kan bli satt av litt midler til forbundsvise forhandlinger på spesielle bestemmelser i overenskomstene. Om det ikke blir et samordna oppgjør er det mye som peker mot at frontfagsmodellen igjen blir retningsgivende for årets oppgjør. Etter et noe turbulent hovedoppgjør i offentlig sektor i 2012 understreket det nedsatte Holden III- utvalget at dette er en modell som Norge har, og har hatt godt av å følge. FLT er enige i at frontfagsmodellen må legges til grunn i fremtidige tariffrevisjoner. I en tid da todelingen i Norsk industri er stor, med spesielle utfordringer i tradisjonell industri, må den konkurranseutsatte eksportindustrien sette rammen for lønnsveksten. Denne rammen må være et anslag for andre forhandlingsområder å forholde seg til. Partene må være enige i at anslaget er en troverdig ramme, men ikke som et absolutt gulv eller tak. Det viser seg at 98 % av industrifunksjonærenes lønnsnivå blir fastlagt lokalt på bakgrunn av det partene blir enige om. Våre avtaler bygger på at lønnsforhandlinger lokalt skal skje i henhold til kriteriene i lønnsbestemmelsene i overenskomstene våre. Derfor må frontfaget kun være en ramme og ikke et tak.  

God utvikling i Norge, men skjær i sjøen

Holden III overleverte en fyldig rapport om viktige samfunnsmessige interessante problemstillinger i lønnsdannelsen. De peker på at det viktige trepartssamarbeidet og god koordinering av lønnsdannelsen har ført til at vi i Norge de siste årene har hatt en god utvikling, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst. Holdenutvalget advarer mot et par trekk som kan påvirke den stabiliteten og den gode utviklingen som landet har hatt de siste årene. Det første, en nedtrapping av petroleumsvirksomheten, er forhåpentligvis litt fram i tid. Dette vil føre til at vi får ett ben mindre å støtte den solide økonomien på, men vi bør være veldig oppmerksomme på konsekvensene når dette en gang i fremtiden slår inn. Den andre og litt mer uforutsigbare utfordringen er om en fallende vekst i verdensøkonomien kommer og om dette vil føre til en lavere oljepris. Ved kraftig fallende oljepris kan dette føre til en rask nedgang i oljevirksomheten på grunn av mindre investeringer. Dette vil også slå ut på leverandør- og annen eksportindustri i Norge. Resultatet av dette kan raskt bli økende ledighet og store utfordringer for tradisjonell fastlandsindustri og mindre inntekter og større utgifter for staten. La oss alle håpe på at den stabile situasjonen vi har hatt de siste årene innefor lønnsdannelsen i privat sektor fortsetter, at den nye regjeringen ønsker å videreføre de gode relasjonene med arbeidslivet og ikke velger en side i trepartsamarbeidet i året og årene som kommer. VELKOMMEN TIL ET NYTT OG FORHÅPENTLIGVIS GODT ÅR ALLE SAMMEN! Ulf Madsen, 1. nestleder