FLT får tilbakevendende spørsmål om hvordan disse to begrepene skal defineres og konkretiseres slik at våre medlemmer og andre ikke urettmessig blir plassert i disse gruppene. Vi har også konkrete saker der arbeidsgiver ensidig benytter seg av denne bestemmelsen for å unngå å betale for overtid. Partene i arbeidslivet har nok litt ulik oppfatning av hva som har vært lovgivers intensjon, noe som den nylig fremlagte undersøkelsen ”Vurdering av arbeidstid for arbeidstakere i særlig uavhengige og ledende stillinger” foretatt av Rambøll Management Consulting viser.   Særlig uavhengig stilling skal etter lovgivers mening være personer i overordnet og ansvarsfull stilling med tydelig selvstendighet eller uavhengighet når det gjelder hvordan og til hvilke tider arbeidet skal gjennomføres og organiseres. Denne stillingen har heller ikke ledelse som en del av beskrivelsen. En ledende stilling skal derimot, slik lovgiver har definert, gjelde for det øverste ledersjiktet med større ansvar. Altså ofte ledergruppen i en virksomhet. Det skal også innehas personalansvar i stillingen. Undersøkelsen viser at det er lite endring i omfanget av bruken av unntaksbestemmelsene de siste årene. Riktignok er det en økende tendens til at man kontraktsfester bestemmelsene.   Resultatene i undersøkelsen viser at kunnskapen om å unnta fra bestemmelsen er tilstede samtidig som det ikke er gode nok dybdekunnskaper om kriteriene, verken hos arbeidsgivere eller arbeidstakere. Definisjonen av begrepene er det også uenighet om lokalt. Dette kommer frem blant annet når en spør hvem som er omfattet og ikke. Arbeidsgivere og arbeidstakere har noe ulikt syn på hvem som er unntatt og i hvilken grad. Det er i svært liten grad involvering av tillitsvalgte i prosessene rundt anvendelse av begrepene. Usikkerhet om definisjonene viser seg blant annet i undersøkelsen, der arbeidsgiversiden svarer at 37 % av lederne som er unntatt er på mellomledernivå. Omkring 13 % av både ”ledende” og ”uavhengige” arbeidstakere svarer at de mottar vanlig overtidsbetaling. Dette indikerer en feiltolking av bestemmelsene.   Et annet trekk i arbeidstakerundersøkelsen viser at de i kategorien ”særlig uavhengig stilling” har stor fleksibilitet i hvordan oppgavene skal utføres men mindre råderett over arbeidstid og lavere grad av beslutningsmyndighet. Ledende personell svarer at de opplever relativt stort handlingsrom i spørsmål om arbeidstid og delegering, men i mindre grad kan inngå avtaler på virksomhetens vegne. Disse indikasjonene tyder på at man ikke er innenfor lovgivers kriterier for definisjon av disse stillinger. Arbeidstakere og arbeidsgivere er heller ikke samstemte når det gjelder hvor mange som er unntatt bestemmelsene ute i virksomhetene. Vi i FLT mener partene lokalt sammen bør stille seg spørsmålet om hvorfor noen skal unntas fra bestemmelsene. Hvorvidt man har behov for å unnta noen vil ikke være regelen men unntakene, noe som også har vært lovgivers intensjon. Så bør man også sammen se på de enkelte stillingers innhold og stillingsbeskrivelser. Verken lønn eller tittel på stilling skal være avgjørende for om man er i en ledende eller særlig uavhengig stilling, det er det kun en helhetsvurdering av det reelle innholdet i stillingen som kan. Ulf Madsen, 1. nestleder