Utdanningsprisen 2021 går til to grønne byggingeniører

Med masteroppgaven «Grønt er skjønt?» vant byggingeniørene og de tidligere NTNU-studentene Hilde Norang og Nina Kvale FLTs utdanningspris 2021. Oppgaven undersøker hvordan bærekraft innen bygg og eiendom kan konkretiseres med EUs taksonomi og Level(s).

Hilde jobber i dag som bygge-/prosjektleder i Advansia AS. Nina jobber som prosjektingeniør/
enterpriseleder i Vedal. De gikk masterstudiet Bygg og miljøteknikk med spesialisering i 
eiendomsforvaltning ved NTNU.

Oslo ble kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Likevel betyr ikke tittelen at byen ikke fremdeles har en vei å gå i klimaarbeidet. Byggebransjen har blitt omtalt som en klimaversting, og fagfolk krever at flere snakker om den. Byggingeniørenes oppgave er et steg i denne retningen.

– Vi er mer opptatt av hvordan det nye arbeidslivet skal bli enn det vi forlater. Og da må vi søke i de kommende generasjoner dels for å lære og dels for å bli inspirert, sa forbundsleder Ulf Madsen før prisutdelingen.

Vi tok en prat med vinnerne om prisen og oppgaven.

Prisen var en overraskelse

Fjorårets vinner, Didrik Eie Fossum, gikk samme studieretning som sivilingeniørene. Det var sånn de fant ut om prisen, men de visste ikke at oppgaven deres var blitt sendt inn av veilederen deres, Alenka.

– Det ble en bra tirsdag på jobben da vi fikk vite at vi hadde vunnet! sier de begge.

Les mer om fjorårets prisvinner.

Gjør grønt til skjønt

Før de går inn på hva oppgaven dreier seg om, poengterer de at bransjen de skal inn i står for ekstremt mye utslipp. Det er de interessert i å prøve å minimere.

– I fjor høst skrev vi en prosjektoppgave om drivere og barrierer for å rehabilitere boliger mot lavenergibygg for å oppnå en mer bærekraftig bygningsmasse. Med masteroppgaven ønsket vi å se videre på hvordan dette kunne anvendes på den norske bygningsmassen, og valgte dermed å se på EUs taksonomi og Level(s). (Level(s) er et felles rammeverk utviklet av EU for rapportering av bærekraftige bygg.)

Hva er taksonomi? 

– Kort fortalt er EUs taksonomi et klassifiseringssystem som skal gi en felles definisjon på hvilke finansierte aktiviteter som er bærekraftige. For at en aktivitet skal kunne regnes som bærekraftig etter taksonomien må den tilfredsstille gitte kriterier. Finansaktører og store selskaper rapporterer slike tilfredsstillende aktiviteter som en prosentandel av omsetningen deres.

Å hindre grønnvasking

Videre utdyper de at med en manglende definisjon og flere sertifiseringer for bærekraftighet, blir det vanskelig for investorer å vite om de gjør grønne valg, og trekker frem Miljøfyrtårnet som et eksempel.

– Nå kan alle si hva som er bærekraftig. Det krever en egen ekspertise å vite. Med taksonomien forsøker EU å hindre grønnvasking og å tydeliggjøre hva som faktisk bidrar til deres langsiktige klimamål.

Privat kapital

– Taksonomien retter seg i første omgang mot finansmarkedene. EU har som mål å bli klimanøytrale innen 2050, og det krever mye kapital. Offentlig kapital kan ikke stå for alt, og derfor er man avhengig av at også privat kapital styres mot bærekraftige investeringer.

Taksonomi i norsk kontekst

I oppgaven så ingeniørene også på hvordan kriteriene for bygg og eiendom fungerer i den norske konteksten, om de er i tråd med praksisen her. Norge har nemlig en særegen posisjon gjennom EØS-avtalen.

– Det interessante med taksonomien er at den ikke er fastsatt – den endrer seg hele tiden i tråd med samfunnets og teknologiens utvikling. Ingen vet ennå hvordan taksonomien vil spille inn. Det er ikke før ved nyåret at selskaper i EU skal begynne å rapportere sin økonomiske aktivitet.

Både Hilde og Nina sier de følger spent med på utviklingen i taksonomien fremover.

Les også:

Sist oppdatert 17. november 2021