Svekket medbestemmelse i arbeidslivet

Den norske modellen er truet Simmenes fortalte at den norske modellen var mer truet enn noen gang tidligere. – Det er svært bekymringsfullt at medbestemmelsen i arbeidslivet har gått drastisk ned, sa Simmenes. Forbundslederen fortalte at FLT organiserer i industrien og deriblant ledere med et personalansvar. Også de melder at de påvirker mindre i dag og foretaksmodellen har aldri vært så truet som nå, fortalte Simmenes til støtte fra mange i salen. Største trusselen er et svekket organisert arbeidsliv Jonny Simmenes argumenterte for at en må ha en sterk organisering av arbeidslivet både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden for å ha reel medbestemmelse i arbeidslivet. Han viste til at den blå-blå regjeringen til Erna Solberg har tatt flere grep for å minske tryggheten og faste stillinger i arbeidslivet, der lavere organisasjonsgrad blir en konsekvens. Han fikk støtte fra flere i salen på at den blå-blå epoken må ta slutt etter valget neste år. Språk en utfordring Simmenes trakk også frem at språk er en av faktorene, da flere møter og sakspapirer blir på engelsk noe som vanskeliggjør muligheten for folk til å medvirke. Dessuten er det ikke lett å påvirke utenlandske arbeidsgivere som tar beslutninger langt unna slo Simmenes fast. Medbestemmelsesbarometeret eies av et partnerskap bestående av seks forbund: FLT, Lederne, SAFE, Den norske legeforening, Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet. Her kan du laste ned hele rapporten: Medbestemmelsesbarometeret 2016. Hovedfunn: • Den norske arbeidslivsmodellen har ikke forandret seg fra 2009 til 2016, men det gjelder bare de formelle demokratiske ordningene som er etablert på arbeidsplassene. I praktiseringen av ordningene ser modellen ut til å være under betydelig press. • Andelen arbeidstakere som mener de har mye innflytelse på egen arbeidssituasjon er 12 prosentpoeng lavere i 2016 enn den var i 2009 • Andelen arbeidstakere som mener de har mye innflytelse på organiseringen av arbeidet er 3 prosentpoeng lavere i 2016 enn den var i 2009 • Andelen som har mye innflytelse på styring og organisering av virksomheten er 2 prosentpoeng lavere i 2016 enn i 2009 • 45 prosent mener det norske arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning • Ansatte i statlig eide virksomheter har betydelig lavere innflytelse på egen arbeidssituasjon enn arbeidstakere i private bedrifter og kommunal sektor • De med utenlandske eller statlige eiere har betydelig lavere innflytelse på styring og organisering enn de med private norske eiere og ansatte i kommunal sektor • Ansatte i offentlig tjenesteyting er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i betydelig mye større grad enn i privat sektor. 23 prosent, nesten hver fjerde arbeidstaker sier de er ”…i praksis unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven” • Ansatte i pleie og omsorg, i helsevesen og i offentlig tjenesteyting generelt har betydelig lavere innflytelse på organiseringen av arbeidet enn andre, inkludert innflytelse på arbeidstiden, arbeidstempo og ressurser til å gjøre jobben • De som er i virksomheter med stor grad av importerte styringsformer har mindre innflytelse enn de som er i virksomheter hvor medvirkning og medbestemmelse benyttes som styringsformer • Ansatte i utrygge arbeidsforhold har svakere medbestemmelse og medvirkning enn ansatte i trygge arbeidsforhold. Midlertidig ansatte har svakere medbestemmelse enn fast ansatte.