FLT til politikere om fagskolereform: — Nødvendig for grønn omstilling

Fagskolens skjeve plass i dagens utdanningssystem er et problem for industrien som skal drive frem det grønne skiftet. FLT skal møte SV-stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård for å snakke om problemstillingen.

FLT ønsker en reform av fagskolesystemet. En reform bør innebære:

  • Langt flere plasser – med en tydelig opptrappingsplan
  • Forutsigbar finansiering for fagskolene
  • Akkreditering på nivå med UH-utdanningene

Hvorfor ønsker FLT en reform?

Utdanningssystemet er for skjevt fordelt i forhold til finansiering og studieplasser. Det har blitt for teoritungt og lite relevant i forhold til kompetansebehovet i industrien og den virkeligheten de opererer i. Det er de som skal nå målet om å øke eksportandelen og drive frem det grønne skiftet som skal sikre fortsatt sysselsetting og inntekter til fellesskapet.

Industrien er utsatt for konkurranse. I Norge er lønnsnivået høyt, og det betyr at industrien hele tiden må utvikles. Det er i bedriftene utvikling skjer, basert på de prosessene og den teknologien som allerede er der. Når det er for dyrt å drive dårlig, må man stadig forbedre og optimalisere produksjonsprosesser, samhandlingsmønstre og ta i bruk ny teknologi. Det er dette som sikrer verdiskaping heller enn forskningsbasert utvikling slik dagens utdanningssystem legger opp til.  

Både for bedrift og for ansatte krever omstilling og utvikling stadig påfyll av utdanning og kompetanse. Dette for «å henge med» i den samme jobben som før. Det er da opplagt at kompetanse tilknyttet arbeidsplassen, og et godt utbygget fagopplæringssystem, er spesielt viktig for å fremme nødvendig innovasjon, omstilling og endring. Faglig gode arbeidstakere:

  • gjør det lettere å ta i bruk avansert teknologi som fører til mer komplekse produksjonsmetoder
  • sikrer kvaliteten i produksjonsprosessen, ikke etterpå
  • gjør det mulig med flatere strukturer, med færre mellomledere
  • gjør det mulig å øke utnytting av maskineri gjennom forebyggende vedlikehold

Dette fakta støttet av forskning (Fafo-rapport 2021:30) som ikke tillegges nok vekt når dimensjonering og innretning på utdanningssystemet diskuteres. Man ser det likevel, gjennom at seks av ti NHO-bedrifter sier at de mangler nødvendig kompetanse. Dette må det gjøres noe med.  

Det tidligere distriktshøgskolesystemet var ment å sikre kompetanse som etterspørres og leveres av fagskolene i dag, men de har forsvunnet inn i universitetssystemet. De har blitt teoritunge og mindre relevante. I dag er det fagskolene som reelt sett ivaretar behovet for kompetanse som virksomhetene har.

Fagskoler tilbyr korte yrkesrettede utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Utdanningene bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev, eller studieforberedende utdanningsprogrammer. Et viktig kjennetegn med fagskoleutdanningene er at de er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet. 

Hva skal reformen innebære?

  1. Flere studieplasser

    Dagens ensidige satsing på høyere akademisk kompetanse må utliknes i antall studieplasser og finansiering på lengre sikt. Vi er langt fra et slikt system. I dag har vi vel 300.000 plasser i akademisk utdanning og vel 27.000 fagskolestudenter. Budsjettfremlegget for 2020 ga universiteter og høgskoler 40 milliarder, og yrkesfaglig utdanning 1,1 milliarder.

    Det mangler studieplasser og en forutsigbar opptrappingsplan. Potensialet for vekst i antall studenter, er betydelig større enn det den statlige finansieringen så langt har tilrettelagt for. Vi har sett at antall studenter har økt med antall plasser. Det bør satses på 100.000 plasser frem mot 2030.

  2. Finansieringen må bli forutsigbar

    Finansiering av fagskolene er en kritisk faktor. Det er en blanding av egenfinansiering, statlig finansiering samt fylkeskommunal finansiering, som gjør situasjonen usikker fra år til år.

    Det er en generell underfinansiering av sektoren, og de statlige driftsmidlene bidrar ikke nok til å støtte opp under ambisjonene og utviklingsarbeidet som er nødvendig for å nå målene for sektoren. Tilskuddsnivået dekker ikke kostnaden ved å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. Ifølge tall fra Deloitte (2016) er kostnaden ved en studieplass i fagskolen i gjennomsnitt 20.000 kroner høyere enn tilskuddet per studieplass. Og tall fra Fagskolen i Viken viser at tilskuddsnivået kun dekker 2/3 av de reelle kostnadene.

    Departementet stiller ikke krav til fylkeskommunene om at offentlig høyere yrkesfaglig utdanning skal være fullfinansiert. Fagskolen er i dag det eneste offentlige skoleslaget som ikke har gratisprinsipp. Finansieringen må sikres. Finansieringen må bli forutsigbar.

  3. Fagskolene må få en akkreditering på nivå med UH-utdanningene

    Fagskolen er plassert på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, mens den toårige høyskolekandidatutdanningen ligger på nivå 6.

    Det er unaturlig at fagskoleutdanninger skal ligge på et lavere nivå enn kortere høyskoleutdanninger. FLT ønsker at enkelte fagskoleutdanninger skal få mulighet til å rykke opp til nivå 6. Dersom det opprettes faghøyskoler er det naturlig at også disse utdanningene plasseres på nivå 6, 7 og 8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det må utvikles nye læringsutbyttebeskrivelser på NKR-nivå 6, 7 og 8 for yrkesrettede utdanninger tuftet på erfaringsbasert kunnskap, og høyere yrkesfaglig utdanning skal være et likeverdig, men ikke likt, alternativ til annen høyere utdanning. 

Utfordring med Hurdalsplattformen

Regjeringen kom med gode formuleringer om fagskolene i Hurdalsplattformen, men det vi er redd for, er at de skal bygge opp et desentralisert utdanningssystem bygget på universitetene, og ikke på fagskolene. Det må bygges videre på institusjonene og de regionale studiestedene som allerede finnes. I alt 73 fylkeskommunale og private fagskoler hadde til sammen 183 studiesteder dette året.

FLT ønsker en reform som setter søkelys på studieplasser, finansiering og akkreditering.

Sist oppdatert 14. januar 2022
av Ulf Madsen