I et representantforslag som er fremmet av stortingsrepresentantene Else-May Botten, Terje Aasland, Odd Omland og Tore Hagebakken bes regjeringen starte et arbeid med å etablere et toppindustrisenter og fremme sak til Stortinget om hvordan et slikt senter kan etableres så raskt som mulig.
Bakgrunnen for forslaget er blant annet at den teknologiske utviklingen øker i hastighet og omfang. Utviklingen beskrives som «den 4. industrielle revolusjon» eller «industri 4.0».
Økt bruk av roboter, sensorer, 3D-printere, avanserte materialer, store datamengder og programvare – koblet sammen gjennom Internett. Dette åpner for storskala effektivisering av eksisterende produksjon, nye produkter, helt nye forretningsmodeller og -områder. Utviklingen bidrar til å utlikne forskjellene i produksjonskostnader mellom høykostland og lavkostland og gir store industrielle muligheter for Norge.
Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Vi har ledende fagmiljøer innenfor akademia og forskning, høyteknologiske industrimiljøer og ikke minst den norske modellen gir både høy omstillingsvilje og -evne. Kongsberg-gruppen har tatt initiativ til et «toppindustrisenter» etter modell fra idretten. Rollen til et slikt senter vil være å koble sammen de ulike kompetansene og prosjektene som ellers ikke ville funnet hverandre.
Det er 3 grunner til at dette er et viktig initiativ, uttaler FLTs forbundsleder Jonny Simmenes.
1) Initiativet retter seg mot betydningen av industri.
Industrien er hovedmotoren i verdiskapingen. Det er gjennom kontinuerlig forbedring og
intraprenørskap vi hovedsakelig skaper verdier i Norge. Uten daglig samarbeid og innoveringsbidrag fra dyktige medarbeidere hadde ikke dette vært mulig. Vår største konkurransefordel viser seg som fruktene av utstrakt kultur for deltakelse og samarbeid.
2) Kunnskapsdeling vil ta den norske modellen til nye høyder.
I dag er vi verdensledende i å skape merverdi gjennom omfattende medbestemmelse, deltakelse og samarbeid lokalt. Om vi blir bedre til å samarbeide og utveksle kompetanse mellom bedrifter i samme verdikjede kan vi ta den norske samarbeidsmodellen til neste nivå. Veien til en vellykket digitalisering, robotisering og automatisering av norsk arbeidsliv går hånd i hånd med organiseringstankegang. Norske bedrifter må fortsette å være ledende i å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Store norske industrilokomotiv er avhengig av at underskogen av mindre leverandører og samarbeidspartnere er i front teknologisk. De små og mellomstore vil ha stor fordel av å få tilgang til testing, simulering og visualisering av nye løsninger de ikke er i stand til å skaffe seg på egen hånd. Dette er helt i tråd med den norske arbeidslivsforskningen som avtaleverket bygger på. Betydningen av Hovedavtalens tilleggsavtaler om bedrifts- og teknologisk utvikling er mer aktuelle enn noen gang.
3) Ideen om et toppindustri- senter handler om verdien av å inneha og dele kompetanse.
Konsekvensene av å være verdensmestere i omstilling, slik norsk industri sies å være, handler om evig oppgradering av kompetanse. Ideen om industrielle topp- sentra handler om verdien av å dele kunnskap og kompetansebasere norsk verdiskaping. Å bygge ny kompetanse på basis av gammel har vært en bærende strategi for utvikle norsk samfunn og norsk verdiskaping. Derfor er dette en ide som er både fornuftig og riktig å satse på, avslutter forbundslederen.
