Utvid nedslagsfeltet for tillitsreformen

Tekst: Aud Marit Sollid, 1. nestleder i FLT En tillitsreform var et krav fra fagbevegelsen til en ny regjering. Reformen innebærer at ansatte får mer tid, handlingsrom og frihet til å styre arbeidshverdagen. De ansatte skal bruke mindre tid på rapportering og systemer, og mer tid på faget sitt. Det er bra for de ansatte, og det er bra for brukerne. En tillitsreform bør vurderes å gjelde tiltakene Arbeidsforberedende trening (AFT) og Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA)*, altså arbeids- og inkluderingsbedrifter i privat sektor. Disse tiltakene utsettes for strenge regler som forhindrer den fleksibiliteten som er nødvendig for å ivareta de mest utsatte på arbeidsmarkedet. Det brukes tid og krefter på rapportering, heller enn å følge opp de som trenger det på den måten som er riktig, og som har fått gode skussmål gjennom evalueringer. NAV detaljstyrer hver enkelt tiltaksarrangør, selv om dette ikke er et krav fra politikerne. NAV har innført nye prinsipper for godkjenning av tiltaksarrangører av AFT/VTA. Dette regelverket fører til manglende fleksibilitet for å kunne følge opp brukerne. Regelverket viser hvorfor det er behov for en tillitsreform som gjelder også de mest utsatte på arbeidsmarkedet. Regelverket er i tillegg strengere enn det ESA krever. Rapporteringsplikten kommer i tillegg til alle oppgaver som gjøres fra før, og er ikke kompensert. Dette trekker ressurser bort fra det som skal gjøres. Derfor må tillitsreformen vurderes også å gjelde AFT og VTA. Det er en viktig reform også for de mest utsatte på arbeidsmarkedet. *VTA er for personer som av ulike helsemessige årsaker trenger en skjermet tilrettelagt arbeidsplass. AFT er et tiltak for de som har behov for å jobbe i skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø før de går over i arbeidstrening hos bedrifter.