LO-KONGRESSEN: – Nei til nye utenlandskabler!

Nei til utenlandskabler

Tale under LO-kongressen 2022. Av Helge Reiestad, forbundsstyremedlem. For ikkje lenge sidean, var FLT på besøk hos medlemmer i ei industribedrift i nørheten av ein middels stor by i Norge. Dei fortalte at de av og til la ned produksjonen fordi dei tjente meir på å selga kraften til eit kjøpesenter i nærheten. De hadde låge nedstengings- og oppstartskostnader. Strekker man denne tanken heilt ut, kan en sjå for seg at Norge skruer av heile industriproduksjonen, og at me lener okke tilbake og selger kraftå dyrt ut av landet for det tjener me mest på. Espen Barth Eide sa på stortinget at dei nye utenlandskablene til Tyskland og England maksimalt ville auka prisen pr kwh med 3-4 øre, vi ser resultatet av dette nå. Nord-Norge har ikke utenlandskabler og prisen der har i vår vært nede i kr. 0,05 pr kwh. Prisen i dei andre straumområdene ligge opp til 50 ganger og mer over dette, ikke fortell meg at denne differansen ikke skyldes utenlandskablene. Energiloven av 1990 omdefinerte strøm fra å være en del av vår infrastruktur til å verta en vare som skal selges til en høgast mulig pris. At det er en etterspurde vare, er det ingen tvil om. Dei høge kraftprisane stiller okke overfor et mesten uløselig dilemma. Kraftå har høy verdi, me er knytta sammen på et kontinent som trenge energi også av sikkerhetsgrunner, og me har bygget industri på etterspørsel etter våre produkter, og på tilgangen på billig å reine energi. Det har tjent oss godt. Tilgangen på kortreist energi fra fornybarkraft har vært et avgjørende konkuransefortrinn for Norge som industrinasjon. Takk og pris at det i hovedsak er kommuner, fylker og stat som har fått inntektene av salget, det vil si oss alle. Høge straumpris er i hovedsak et fordelingsproblem, sies det. Allikevel; Er det ikke litt løye atta me stiller okke i en slik situasjon at me svekker konkurranseevnen til industrien, men ikkje får tilbake verdier som skaper ringvirkninger og dei arbeidsplassene vi trenge så sårt i landet? Og fordelingsmetoden er jo litt så som så i forhold til hvordan vi fordeler dette over skatteseddelen. Og da har jeg ikke en gang snakket om faren for inflasjon. I dette regnestykket er det ikke bare krone for krone. Løysningen er langsiktige kraftkontrakter til industrien, verte det sagt. Og det er godt at det i uttalelsene står at man skal se på ordninger for den industrien som ikke har tilgang til slike kontrakter. Men; Kraftkontrakter er ikkje evigvarende, dei har en utløpsdato. LO må være prinsipielle om utenlandskablene og industrien.   At kablene skal eigas og driftes av Statnett. Samtidig med dette må me få sleie fast at norsk industri i hovedsak produserer utslippsfritt. Norge har verdens mest miljøvennlige kraftforedlende industri. Dette er et stort konkurransefortrinn. Hvis vi får det frem, og får de reine produktene riktig verdsatt og merket uti fra at de er nettopp det. Vi trenger billig energi, og vi trenger også mer energi. FLT krever at LO er ei konstruktiv kraft i å sikre dette ved å være tydelige på at industrien har, og skal ha en plass i Norge.