TALTE FOR LIKESTILLING: Heidi Apeland. Foto: Kai Hovden/LO Media
Sirkulærøkonomi
Tale under LO-kongressen 2022.
Av Heidi Apeland, forbundsstyremedlem.
Ærede delegater og kamerater, mitt navn er Heidi og er medlem av Forbundet for ledelse og teknikk, og jobber i dag som teamleder lager og logistikk ved Fretex Miljø på Alnabru.
De siste årene er det skrevet mange rapporter, analyser og strategier om sirkulærøkonomi. For oss i Fretex er det flott.
Fretex har jo jobbet med sirkulærøkonomi siden 1905, gjenbruksbutikker med tekstil siden 1971.
Formålet til Fretex Miljø er å jobbe for et bedre miljø. En del av donasjonen, og 10% av brukt omsetningen går til Frelsearmens sist sosiale arbeid.
Vi har to store sorteringsanlegg, 39 fysiske butikker og en nettbutikk.
(Oppfordrede alle til å ta en tur innom).
I tillegg driver Fretex med arbeids inkludering, og er vi som enten jobber som arbeidsledere eller jobbkonsulenter organiseres i FLT.
For å kunne gjenbruke, trenger vi gode rammevilkår. Og det har vi ikke i dag.
Vi har løsninger for det som skal til gjenbruk, men det som må til gjenvinning, altså tekstil avfallet finnes det per i dag ikke gode løsninger for.
Fretex ønsker å motta tøy som kan gjenbrukes.
Vi vet at det fortsatt kastets masse tekstiler i restavfallet som helt fint kunne vært brukt til gjenbruk. Fretex ønsker derfor å jobbe for at forbrukeren skal få en økt kunnskap om hva som er egnet til gjenbruk og dermed bidrar til et bedre miljø hvor vi handler med brukt. For det som er noe av nøklene er å få ned produksjonen av nye tekstiler. Siden det og produserer nye tekstiler gir økt forurensing.
Alle tekstiler kan gjenbrukes så lenge de er hele og brukbare. Det som er utfordrende, er at det er ikke alle tekstiler som kan gjenvinnes når de ikke kan brukes mer. Dermed ender vi opp med at de må gå til energi gjenvinning.
Dersom det kommer inn tekstiler som ikke kan gjenbrukes, må Fretex lever dette til energi gjenvinning og betale for det. Innbyggere kan levere til gjenvinning uten å betale, (det er inkludert i renovasjonsavgiften). Dessverre fines det ikke noen gode løsninger for material gjenvinning i Norge per i dag. Det har opp gjennom tidene vært gjort ulike forsøk på lønninger, men ingen som har blitt permanente.
Fretex er den enesteaktøren som har sorteringsanlegg i Norge.
De andre aktørene transporterer det som samles inn, ut av landet til sorteringsanlegg og kjøper tilbake tekstiler til butikkene sine.
Fretex eksportere bare til land som har løsninger for gjenvinning.
Når sjåførene våre er ute og henter inn det som er i tøyboksene, tar de bort avfall dersom det er helt synlig. Slik at vi skal slipe og bruke tid på dette inne på sorteringsanlegget, i tillegg så ønsker ikke vi å sende avfallet videre til våre kunder.
Så hva trenger vi?
Jo, tiltak som vil stimulere til mer gjenbruk og som fremmer norske interesser.
Det betyr:
– Nullmoms på brukte tekstiler vil bidra til at flere velger gjenbruk. Det er allerede betalt merverdiavgift for klær og tekstiler.
– Ulike innleverings- og håndteringsløsninger for gaver til gjenbruk og tekstilavfall til gjenvinning.
Tekstilindustrien er viktig i et klimaperspektiv.
Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens samlede C02 utslipp. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen.
God avfallshåndtering, gode systemer for ombruk, gode systemer for å sikre at folk beholder og bruker brukbart tøy, samt et oppgjør med bruk og kast holdningen som store deler av bransjen står for. Kvalitet er viktig, og det må produseres mindre nytt. Dette er løsninger.
Dette er et område hvor Norge kan og bør gå i front.
I den anledning ønsker FLT at kongressen stiller seg bak at det er viktig å jobbe for en enda bedre sirkulær økonomi, med tanke på å legge til rette for økt gjenbruk av gode kvaliteter som gir lang og god levetid, mindre ny produksjon slik at vi også kan gå mot det grønne skifre også innenfor tekstil industrien.
