Den forrige store endringen på vårt område var konkurranseutsetting av all drift og vedlikehold av vegene i 2003. Det skulle gi «mer penger på veg». Men har partiene i Bondevik-regjeringen som sto bak denne privatiseringen noen gang undersøkt resultatene? Svaret er at resultatene ikke er undersøkt, men vi som kjenner sektoren vet at kostnadene ved å drifte og vedlikeholde vegene ikke gikk ned. Med anbudskonkurransene økte kostandene i galopperende tempo. En ny reform kom i 2010 – «Forvaltningsreformen» – der riksveier ble overført til fylkene. Igjen var målet «mer penger på veg». Et kompromiss gikk ut på at Statens vegvesen fortsatt skulle være utøvende myndighet for fylkeskommunene. Videre opprettet regjeringen ett nytt selskap, Nye veier A/S, som skal bygge og senere drifte vegstrekninger i landet. Regionreformen 2020 står for døren, og som et ledd i det skal Vegvesenets oppgaver for fylkeskommunene opphøre. Konsekvensene er ikke utredet. Vi får 12 av hvert slag. Ett vegvesen i hver region (fylke), mens Statens vegvesen fortsatt tar seg av riksvegene. Fylkene har allerede startet med å fylle opp byråkratstoler. Dette blir dyrt for samfunnet. I dag drifter Statens vegvesen fylkesveger og riksveger i felles kontrakter innenfor geografiske områder. En veg er nå engang en veg, og den stanser ikke ved administrative grenser. Driften og vedlikeholdet som i dag koster åtte milliarder i året, kan blir betydelig dyrere i framtiden. Fylkene må ta penger fra andre oppgaver, eller redusere standarden. Ingen vet. Ingen har brydd seg med å finne det ut. Min spådom er at fylkene vil se et kostnadsbilde som fører til at vegene vil forfalle. Norge er for tredje år landet i Europa med færrest trafikkulykker i forhold til folketallet. Der andre land har hatt en reduksjon tidligere, men ikke kommet videre, har Norge fortsatt en positiv trend. Europa ser til Norge! Den viktigste forklaringen er ifølge Vegdirektoratets trafikksikkerhetsdirektør at vi har en helthetlig forvaltning av vegnettet. Den helheten skal altså splittes opp – og det kan gå på bekostning av trafikksikkerheten. Fra å ha samlet driftskontrakter for både fylkes- og riksvei til nå å få delt system, blir det store utfordringer for entreprenørene, og det vil koste dyrt. Hva får et samlet Storting til å gjøre vedtak med store konsekvenser uten særlig begrunnelse og uten forutgående utredninger? I ettertid fikk Statens vegvesen i oppgave å utrede konsekvenser av Stortingets vedtak. I utredningen forklares det at reformen vil gi mer byråkrati, at fagmiljøer splittes og at det er en stor risiko for kostnadsøkninger. Sams vegadministrasjon – der Statens vegvesen har ansvaret for den administrative delen av både riks- og fylkesveger – er en 125 år gammel ordning. Det er grunn til å dvele ved at Norge er det mest trafikksikre landet i Europa – på tross for at vegnettet er langt fra det beste. Vegvesenet helhetlige arbeid fra bygging, drift, vedlikehold, trafikant og kjøretøy, herunder forvaltning av vegnettet er trolig en viktig del av svaret. Når man omkalfatrer sektoren, er det en stor risiko for at vi over tid vil få dårligere veger og mister det gode grepet på trafikksikkerhetsarbeidet. Det er ingen fordel med 12 ulike standarder og oppsplitting av ansvar! Trafikantene vil se veger med ulik standard på brøyting og friksjon i samme lokale område. Fra å ha samlet driftskontrakter for både fylkes- og riksvei til nå å få delt system, blir det store utfordringer for entreprenørene, og det vil koste dyrt. Samferdselsdepartementet har gitt Nye veier A/S i oppdrag å drifte de vegene de bygger «til evig tid». Dette betyr i praksis at riksvegene etter hvert driftes av to forskjellige statlig organer, foruten de 11 aktørene på fylkesvegene. Er den politiske grunnleggende tanken at aksjeselskapet Nye veier skal selges til private? Entreprenørselskapet Mesta, som ble skilt ut av Vegvesenet, er splittet opp og solgt, og det som er igjen har stått på regjeringen salgsliste lenge. I Forbundet for Ledelse og Teknikk ser vi et mønster: Statens vegvesen skal svekkes så mye som mulig for å gi privateide selskap kortest vei til fellesskapets midler. Men det er bare fylkestingene og konsulentbransjen som mener at overføring av oppgaver er smart. Trygg trafikk, Lastebilbransjen, Opplysningskontoret for veitrafikken og flere andre organer innenfor veg og trafikk uttaler seg kritisk. Og de eneste som kan glede seg til regionreformen er konsulentselskapene, for her er det mange kompetansehull som skal fylles. Politikerne bør være ærlige på hva som er konsekvensene. Dette debattinnlegget ble publisert i Bergens Avisen (ba.no), Bladet Nordlys og på nordnorskdebatt.no