Arbeiderpartiets nestleder Hadja Tajik brukte 15 sekunder til å svare: Ja til faste ansettelser og nei til fri flyt av bemanningsselskaper. Vår neste statsminister Jonas Gahr Støre har en viktig jobb å gjøre her for et mer seriøst arbeidsliv. Likevel trenger vi en profesjonell vikarbransje som nettopp står til tjeneste for «å ta topper» og bidra med reelle vikariater. Ja, jeg har selv som arbeidsgiver i et LO-forbund brukt slike vikarbyråer. Flere har til og med blitt fast ansatt i forbundet vårt. Det er likevel ingen tilfeldighet at bransjen nå kaller seg for bemanningsbransjen og ikke vikarbransjen. Språk er makt. Bransjen er i alle yrker og bransjer. Ikke bare i kontoryrkene. Fra å være arbeidslivets tjenere har bemanningsselskapene fått rammevilkår som bryter opp et seriøst arbeidsliv. Under dekke av honnørordene fleksibilitet og at mange arbeidstakere ønsker å være frie og shoppe arbeidsgivere, presses arbeidslivet i en mer utrygg retning. Moxnes ble kanskje vel retro når han vil ha situasjonen tilbake til før år 2000 hvor det ikke var lovlig med vikarbyråer utenom i kontoryrkene. Likevel pirker han på en meget betent nerve i arbeidslivet med spørsmålet sitt. Vi ser en bransje som ødelegger for et velordnet arbeidsliv med mer organisert kriminalitet og sosial dumping. Bemanningsbransjen er spesiell ved at arbeidsforholdene ofte er kortvarige, at gjennomstrømmingen i bransjen er høy og ved at det kun betales lønn når arbeidstakeren er utleid i et oppdrag. Garantilønn, det vil si lønn mellom oppdragene, benyttes bare i helt spesielle tilfeller. Sammenlignet med andre deler av norsk arbeidsliv, er utbredelsen av fagorganisering og tariffavtaler svært lav, og i hovedsak fraværende. Det er min oppriktige mening at den frie flyten av bemanningsselskaper og utvidet adgang til midlertidige ansettelser truer hele det norske arbeidslivet. Den norske modellen bygger nemlig på sterke, men ansvarlige fagforeninger som sammen med myndigheter og arbeidsgivere bygger et trygt og effektivt arbeidsliv. Det er ikke oljen, men den norske modellen som har vært det viktigste konkurransefortrinnet for norsk næringsliv. Bemanningsselskapenes økte markedsandeler siden 2004 fører ikke bare til dårligere vilkår for de ansatte, men bygger også ned kompetanse i bedriftene. Det er en krevende jobb som må gjøres for å ramme inn denne bransjen på nytt, men det er helt nødvendig og mulig å få til. Norske arbeidstakere, det seriøse arbeidslivet og A/S Norge fortjener at det gjøres en opprydningsjobb. Bemanningsbransjen truer den norske modellen Jonny Simmenes, forbundsleder i FLT (LO) Her kan du se innlegget som stod på trykk i Klassekampen 30. desember 2016.