Archive by category "Nyhet"

– Dette er svært gledelig, og noe vi og mange andre har jobbet hardt for i veldig mange år, sier 1. Nestleder Henning Skau.


– Nå er det opp til politikerne å vise politisk handlekraft for å vedta at fagskolene kan tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 5, 6, 7 og 8. Dette er et rammeverk som finnes i de fleste andre europeiske land (ref technopolis 2020), så det er viktig at det ikke blir satt igang en unødvendig lang og omfattende prosess for å utrede noe som allerede finnes, sier Skau.

NKR er et rammeverk og en nivåinndeling av utdanningssystemet i Norge. Fra grunnskole til doktorgrad. I dag er høyere yrkesfaglig utdanning plassert på nivå 5, midt mellom VGS (nivå 4) og UH (nivå 6,7 og 8). Dette er dessverre en stor begrensning for fagskolesektoren og forhindrer Norge i å tilby høyt etterspurt yrkesfaglig utdanning på nivå 6, 7 og 8.

– Som en konsekvens av dette er vi avhengig av utenlandsk arbeidskraft hvor denne utdannelsen finnes, samtidig som vi diskriminerer og ikke anerkjenner den kompetansen veldig mange har i dag. Dette har igjen utslag på lønn for den enkelte arbeidstaker og mangel på kompetanse for bedriftene. Samtidig vil endringen føre til at fagskolene i fremtiden lettere kan utveksle studenter innenfor EU-land sier Skau.

Flere partier har allerede politikk når det gjelder høyere nivå. Senest på ONFs landsmøte i slutten av mars svarte både AP, SP, R, SV og H JA til dette. Det burde derfor være et solid parlamentarisk flertall for å vedta endringen. FLT kommer derfor med en sterk oppfordring til Stortingets Utdannings- og forskningskomité til å sette dette høyt på dagsorden for å sikre fortgang i saken understreker Skau.

Evalueringen anbefaler også å ta bort delnivåer som nivå 5.1 og 5.2 til fordel for de konkrete nivåene (2-8) som vil bidra til å forenkle forståelsen av de ulike nivåene og er et positivt tiltak.

FLT, LO, ONF og mange andre aktører har kjempet lenge for å anerkjenne høyere yrkesfaglig utdanning på lik linje med universitets- og høyskoleutdanning, og en revidering av NKR er helt sentralt i dette. Det vil ikke si at alle dagens fagskoletilbud automatisk blir omgjort til disse nivåene, men åpner for at fagskolene kan opprette studietilbud på nivå 5,6, 7 eller 8, og at de som i dag ligger på feil nivå kan bli akkreditert på det korrekte nivået.

– Jeg vet at studentene på fagskolene på sikt ikke bare vil bli flere, men med dette også få det på papiret at de har gjennomført en utdannelse av lik verdi som de som velger en akademisk retning, sier Skau.

Hele rapporten kan leses i sin helhet her.

LOBBYVIRKSOMHET: FLT’s første nestleder tar en pause under en høring på Stortinget. Fra venstre. LO-sektretær Julie Lødrup, FLT-nestleder Henning Skau og CREO-leder Hans Ole Rian. Foto: Frode Ersfjord.

Utdanningsprisen blir fornyet

FLTs Utdanningspris deles ut årlig til studenter med gode studenter med gode prosjekt-, bachelor og/eller masteroppgaver innen teknikk/teknologi.

Forbundsstyret har vedtatt at prisen fra og med i år skal deles inn i to kategorier:

1) Hovedprosjektoppgave fra studenter ved tekniske fagskoler innen teknikk/teknologi.
Oppgaver innen ledelse, organisasjon eller økonomi kan også vurderes når oppgaven
har en klar teknologisk relasjon. Prisen er på kr. 75.000,-.
2) Bachelor og/eller masteroppgave innen teknikk/teknologi. Oppgaver innen ledelse,
organisasjon eller økonomi kan også vurderes når oppgaven har en klar teknologisk
relasjon. Prisen er på kr. 75.000,-.

Les mer om nominasjoner og prisvinnere her.

Krever økt satsning på veinettet

Forbundsstyret har også vedtatt en høringsuttalelse til Nasjonal transportplan (NTP). Forbundet mener det er for lite satsning på veinettet generelt. I dag regnes persontrafikken som grunnlag for veiutbygging. FLT mener at også behovene til industri- og næringsaktivitet skal få en viktigere rolle under veiplanlegging.

Forbundet har tidligere vært tydelig på at oppsplitting av ansvaret for veinettet må stanses. Evalueringen av dette må derfor komme i gang.

Du kan lese høringen i sin helhet her.

Ekstraordinært landsmøte nærmer seg

Det er tidligere vedtatt å ha ett ekstraordinært landsmøte i forbindelse med sammenslåingsprosessen med forbundet Industri Energi.

Forbundsstyret har nå vedtatt at avdelingene nå vil varsles om valg av representanter til ekstraordinært landsmøte som avholdes 20. og 21. oktober 2023 samt et konstituerende landsmøte for et nytt forbund den 11. desember 2023.

Valgene foretas etter reglene i § 5 og fullmaktene. De må være innsendt til forbundet senest 31. august 2023.

FULL FART: Instruktur med minehund under trening. Foto: Tina Ege

Besøkte minehundskolen

Forbundsstyret la sitt mai-møte til Sarajevo i Bosnia-Hercegovina for å besøke Norsk Folkehjelps minehundskole.

I perioden 2018-2022 har FLT støttet minerydding i Bosnia-Hercegovina, ansatt en minehund og bidratt til at Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere i Sør-Afrika kan gjøre en stor innsats for å endre samfunnet og bedre folks kår.

Gjennom sitt humanitære nedrustningsprogram gjør Norsk Folkehjelp en landsomfattende innsats for å frigi landområder som er utilgjengelige på grunn at miner og rester etter klaseamunisjon.

Minehundskolen i Sarajevo har trent opp 450 hunder fordelt på 7 land. I dag er 41 hunder under trening.

GLEDE PÅ JOBB: Instruktør og minehund tar en velfortjent pause under treningen. Foto: Tina Ege

Driftsmelding 19.05

Oppgradering av medlemssystemet Winorg påvirker tjenestene på flt.no som gjelder innmelding, kurspåmelding og tillitsvalgtverktøyet. Oppgraderingen skjer fredag 19.05 kl. 08.00 – 10.00. Vi beklager ulempene dette medfører for våre medlemmer.

Glede og forventninger

– Gledelig! Nå er forventningen at det blir økte midler til AFT, forteller Ulf Madsen som forbundsleder i FLT.

Torsdag 11. mai la Regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett. I budsjettet økes posten til arbeidsmarkedstiltak med 250 millioner kroner.

Vil ha full sysselsetting

I en pressemelding fremhever Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen viktigheten av økningen.

– Regjeringens mål er full sysselsetting. Da må vi bidra til at de som trenger litt mer opplæring eller arbeidserfaring får det, slik at de kan komme seg ut i arbeidslivet.

Forbundslederen i FLT kan bekrefte nødvendigheten bak forslaget.

– Dette vil føre til at flere av de som står utenfor arbeidslivet kommer i arbeidslivet, også de som står lengst fra arbeidsmarkedet, avslutter Madsen.

Et godt oppgjør

– Dette er et godt resultat som er i overenstemmelse med NHO-oppgjøret og frontfaget, sier forbundsleder i FLT, Ulf Madsen.

NHO-oppgjøret hadde en ramme på 5,2%.

Oppgjøret vil gi 7,5 kroner i timen mer, noe som tilsvarer 1218,75 kroner mer i måneden for heltidsansatte med virkedato fra og med 1. april 2023.

Madsen forhandlet med sin motpart i Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Dag Sandvik.

PÅMINNER: Forbundsleder Ulf Madsen minner på om at det også er lokale lønnsforhandlinger for FLT’s medlemmer. Foto: Frode Ersfjord

Husk lokale lønnsforhandlinger

– Det er viktig å minne på om at det i henhold til FLT og ASVL’s overenskomst også skal forhandles lokalt, påpeker forbundsleder Madsen.

De lokale forhandlingene skal være reelle.

Det påpekes i protokollen at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene og hele arbeidsmarkedet for øvrig.

Godt resultat

– Dette er et godt resultat som er i overenstemmelse med NHO-oppgjøret og frontfaget, sier Ståle Johannesen, som er andre nestleder i FLT.

Etter streiken hos NHO-bedriftene i april ble man enig om en ramme på 5,2%. Denne rammen følges og det følger 7,5 kroner i sentralt lønnstillegg for alle ansatte i LO/Virke-bedrifter. I tillegg er det avtalt særlige tillegg og mekanismer for å gi ekstra til de lavest lønte.

FERDIG, MEN VENT: Andre nestleder Ståle Johannesen påpeker at det også skal forhandles lokalt for FLT’s medlemmer. Foto: Frode Ersfjord

Husk lokale forhandlinger

– Det er viktig å få med at det også skal forhandles lokalt for FLT’s medlemmer utover de 7,5 kronene som er avtalt sentralt. I de lokale lønnsforhandlingene vil det være den enkelte bedriftens økonomiske virkelighet som ligger til grunn for lønnstilleggene, påpeker Johannesen, som har vært del av LO’s forhandlingsdelegasjon.

De lokale forhandlingene skal være reelle, og følger prosedyrer fra overenskomster og tidligere protokoller.

For FLT gjelder oppgjøret for Tekniske funksjonærer.
FLT-medlemmer med Overenskomst for arbeidsledere skal ha sin lønnsregulering i tråd med denne overenskomstens lønnsbestemmelse.

Fakta om oppgjøret:   
Generelt tillegg: 7,50 kr pr time fra og med 1. april.

Oppgjøret omfatter rundt 32 000 medlemmer i LO/Virke-bedrifter.

Du finner protokollen fra oppgjøret her.

Region midt

• Forbundsleder Ulf Madsen og 1. nestleder Henning Skau orienterte om mellomoppgjør, prosessen med Industri Energi (IE) og arbeid med fagskoler og andre viktige politiske saker for forbundet. Etter presentasjonen svarte de på spørsmål fra salen.
• Det ble avholdt valg til arbeidsutvalg (AU) i regionen.
• Det ble laget handlingsplan for regionen
• LO ble også invitert til å holde en presentasjon om internasjonalt arbeid.

Region sør

• Påtroppende forbundsleder Merete Jonas og 2. nestleder Ståle Johannessen orienterte om prosessen med IE, fagskoler og andre viktige politiske saker forbundet jobber med. De ble også orientert om streiken og resultatet av den. Medlemmene fikk mulighet til å stille spørsmål til forbundsledelsen.
• Det ble holdt en gjennomgang av FLTs politiske rådgiver, Karin Yrvin, om hvordan medlemmer kan være med å påvirke politisk gjennom forbundet. Det kom opp flere aktuelle saker. Innspillene sender avdelingene inn til forbundet sentralt.
• Det var informasjon om tillitsvalgtverktøyet og muligheter, i tillegg til rekruttering og nettverksbygging .
• Årsmøtet ble avsluttet med valg til AU i regionen. Det er personlig vara i region sør.

Region øst

• 1. nestleder Henning Skau orienterte om streik, mellomoppgjør, prosessen med Industri Energi (IE) og arbeid med fagskoler og andre viktige politiske saker for forbundet. Streiken ble avblåst akkurat på det tidspunktet årsmøtet ble avholdt og de ble satt av tid til å se pressekonferansen. Etter det svarte FLTs første nestleder på spørsmål fra medlemmene.
• Det ble avholdt valg til regionens AU.
• Det ble arbeidet med handlingsplan for regionen.

Trygghet i fellesskap

Se påtroppende forbundsleder Merete Øiestad Jonas holde forbundets 1. mai-appell her:

mai-appell 2023

Kjære alle sammen,

Første mai er fagbevegelsens festdag. Gjennomgangstema er kampen for arbeiderrettigheter og bedre arbeidsvilkår. Det er tog, politiske protester og appeller.
2023 er intet unntak.

Nå kommer vi rett ut av en streik. Den var nødvendig og viser at vi får gjennomslag om vi står sammen.
At vi må sikre trygghet i fellesskap.

I 1922 het det «Vi lever i fabrikkene året rundt, derfor kjemper vi for retten til sommerferie».
I 1927 hadde samlet fagbevegelsen seg rundt parolen «Mot lockout, voldgift og tukthuslover».

Kampen mot arbeidsløshet sto sentralt i 1920- og 1930-årene. Slagordet var «Hele folket i arbeid».
Det var et slagord som også ble brukt i 1990.
I disse dager har vi en regjering som holder på med en storrengjøring i arbeidslivet.

Resultatene ser vi:
Fagforeningsfradraget er doblet.
Tilsynene har fått marsjordre til å slå hardt ned på arbeidsmiljøkriminalitet.
Kollektiv søksmålsrett er gjeninnført.

FLT vil arbeide videre for flere gjennomslag:
– Nok og billig kraft til industrien.
– Trygghet og forutsigbarhet for tiltaksbedriftene.
– Flere fagskoleplasser, en trygg finansiering.
– At regjeringen gjennomfører en samfunnsmessig evaluering av «Nye Veier» sine prosjekt.
– Eventuelle gode erfaringer fra «Nye veier» må tas med inn i Statens vegvesen.

Alt dette for å sikre trygghet hverdagen til våre medlemmer og gode varer og tjenester til folk.

Det er et mørkt bakteppe denne dagen.
Russlands krigføring i Ukraina.
Befolkningen i Ukraina lever under en konstant trussel, og mange steder under umenneskelige forhold. Store deler av befolkningen er på flukt.

Arbeiderbevegelsens fundament er internasjonal solidaritet. FLT fordømmer Russlands invasjon på det sterkeste, og står sammen med internasjonal fagbevegelse i kravet om umiddelbar tilbaketrekning.

Kjære alle sammen,

  1. mai er en dag for å stå sammen. I dag også står vi sammen og vi kjemper på lag med folk i krig og kriser.
    Fordi det er folk som forandrer verden, men ikke alene, aldri alene.

Vi arbeider for trygghet i fellesskap.
Gratulerer med dagen!

Historisk godt oppgjør

Alle heltidsansatte i LOs medlemsforbund i staten er sikret 31.000 kroner i generelt tillegg. Det betyr at lavtlønte i staten får ekstra mye i år, og sikrer økt kjøpekraft.

– Et stort sentralt kronetillegg sikrer at de statsansatte som trenger det mest, får sin del av kaka. Samtidig sikrer vi likelønn på en god måte. Vi er veldig fornøyde med å ha kommet i mål uten å måtte gå veien om Riksmekleren, sier Egil André Aas som leder LO Stat.

Følger prisveksten

Energiprisene har økt kraftig, vi ser historiske prishopp på matvarer og rentene stiger. Når alt dette skjer på en gang, kniper det hardt i lommeboka til folk.

– Kraften i det norske samfunnet er at vi har små forskjeller. LO Stat mener at alle skal ha ei lønn å leve av. Da må vi sørge for at alle får sin andel av verdiskapningen i samfunnet, og at enkelte grupper ikke blir hengende etter i lønnsutviklingen. Det har vi klart i år, og det er jeg stolt av. Årets lønnsoppgjør i staten er et historisk oppgjør, forteller Aas.

Mindre til lokale forhandlinger

En liten del av oppgjøret, 15 prosent, går til lokal pott. De senere årene har en mye større del av pengene gått til lokale forhandlinger, og i mange tilfeller bidratt til en urettferdig lønnsutvikling.

– Store potter til lokal fordeling fører ofte til at noen får mye, og andre ingenting. Dette gir en utvikling vi ikke ønsker å fortsette med. Like kronetillegg fordelt sentralt ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og bremser større lønnsforskjeller, poengterer Aas.

Kroner viktigere enn prosent

Han viser til den nylig avsluttede streiken i privat sektor som et godt eksempel på hvor viktig fordeling er i et tariffoppgjør.

– Streiken i privat sektor handlet nettopp om å ivareta alle gjennom høye sentrale kronetillegg. LO-familien sto samlet bak kravet, og vant fram. Fordi det er mest rettferdig, sier Egil André Aas.

Samarbeidet med YS

LO Stat og YS Stat hadde tett dialog under forhandlingene, og det var to tilfredse ledere som kunne signere enighetsprotokollen med staten.

– Vi har selvfølgelig hver vår tariffpolitikk og hver våre prioriteringer, men det er en styrke at vi har klart å enes om et resultat som treffer godt i våre medlemsgrupper. Det er bare arbeidsgiver som tjener på fragmentering. Det å få til forhandlingsløsninger som denne er også en styrke for den norske modellen, sier samstemte Egil André Aas og Jens B. Jahren, sistnevnte leder i YS Stat.

Hovedpunktene i oppgjøret

Lønnsoppgjøret i staten er på 5,2 prosent og tilsvarer rammene i frontfaget, det vil si konkurranseutsatt industri i privat sektor. Lønnsoppgjøret gjelder for alle medlemmer i LOs forbund i staten. Tilleggene gis fra 1. mai.

  • Alle får 31 00 kroner i generelt tillegg.
  • 15 prosent av lønnsoppgjøret fordeles lokalt (0,85% av lønssmassen).

Generelle tillegg

– Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

I de senere årene har en større del av de disponible midlene blitt skjøvet til lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger medfører at store deler av arbeidstakerne får reallønnsnedgang, selv om rammen tilsier at det skal være en økning, skriver LO Stat i sitt innledende krav.

– I år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi løfter hele laget. Energiprisene har økt kraftig, vi ser historiske prishopp på matvarer og rentene stiger. Når alt dette skjer på en gang, kniper det hardt i lommeboka til folk. Da er det vår jobb å sørge for at alle medlemmene får god uttelling. Vi tåler ikke et nytt år med reallønnsnedgang, sier Aas.

KLAR FOR OPPGJØRET: Egil André Aas, leder i LO Stat. Foto: Kai Hovden/LO Media

Privat sektor viser vei

Han viser til den nylig avsluttede streiken i privat sektor som et godt eksempel på hvor viktig fordeling er i et tariffoppgjør.

– Det er lett å se seg blind på en økonomisk ramme i et tariffoppgjør, og overse at fordeling av midlene er det viktigste. Denne streiken handlet nettopp om å ivareta alle gjennom høye sentrale tillegg. LO-familien sto samlet bak kravet, og vant fram. Nå er det vår tur til å følge opp dette viktige prinsippet, sier Aas.

Dette er hovedpunktene i LO Stats innledende krav:

• LO Stat krever en ramme som gir rom for reallønnsøkning
• LO Stat krever at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2023
• De generelle tilleggene må fordeles som et likt kronetillegg.