Archive by category "Nyhet"

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård la fredag frem Regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036.

I dag taper næringslivet konkurranser grunnet dårlige veier. Mye av industrien har dårlige veier frem til hovedveinettet, og oppgradering fylkesveiene er nøkkelen for bedring. LO-forbundet IE&FLT er derfor glad for forslaget til økt satsning på sistnevnte i Nasjonal transportplan.

– Dette har vi arbeidet for lenge, og det er et viktig gjennomslag, sier 1. nestleder i IE&FLT, Merete Jonas.

Regjeringen foreslår 16 milliarder ekstra til drift og vedlikehold av fylkesveiene, som lider av et enormt etterslep på oppgraderinger.

– Problemet er at når man først er kommet så langt bakpå, er det tungt å ta igjen det tapte, hevder Jonas.

IE&FLT mener derfor at det må bli satt av betydelig større midler til nettopp fylkesveiene.

Opprettholder Nye Veier

Merete Jonas


IE &FLT er skuffet over at regjeringen ikke legger Nye Veier AS inn under Statens vegvesen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård hevder at satsningen har fungert bra. – Det er ikke en helt riktig beskrivelse. Statens vegvesen har ikke samme betingelser som Nye Veier AS, sier Merete Jonas, 1. nestleder i IE&FLT. Nestlederen hevder at å sammenligne Nye Veier og Statens vegvesen er som å sidestille epler og pærer.

Forskjellen mellom Nye Veier og Statens vegvesen er blant annet at Statens vegvesen får årlig bevilgning – det er bindinger for hver kroner.

Nye Veier har rammebevilgninger hvert år hvor de selv kan bestemme hvilken rekkefølge de har prosjektene i etter en kost/nyttevurdering.

Fellesforbundet, Fagforbundet, IE&FLT og NAF har kjempet for at Nye Veier skal implementeres i Statens vegvesen, for å sikre optimal kostnadseffektivitet i veisektoren.

– Etablering av de nye samarbeidskomiteene er viktig for å sikre de ulike avtaleområdene. Vi har fullt trøkk fremover. Nå bygges den nye organisasjonen. Komiteene det nå velges representanter til, vil opprettes før sommeren og være i gang med egne debatter og arrangementer til høsten, forteller 1. nestleder Merete Jonas. Hun har nylig besøkt samarbeidskomiteene NR-forum, Elektrokjemisk og Aluminium for å lære mer om hvordan de fungerer.  

Jonas ser frem til å treffe medlemmer i forbindelse med regionårsmøtene. Det samme gjør forbundsleder Frode Alfheim, som har region nord som sitt første stopp.  

Hvordan fungerer samarbeidskomiteene?  

Tidligere Industri Energi er godt kjent med samarbeidskomiteer som viktige organer for å ivareta de ulike avtaleområdene. Se eksisterende samarbeidskomiteer

Samarbeidskomiteene skal sikre best mulig samarbeid mellom klubber og avdelinger innen samme bransjeområde.

Komiteene skal håndtere spørsmål og saker av interesse for medlemmene innen sin bransje. Hver av dem består av et styre med leder, nestleder, og sekretær. I tillegg får komiteen en representant fra forbundets administrasjon.

 Samarbeidskomiteene har en rådgivende funksjon inn mot forbundets andre vedtektsfestede organer. Representanter til de fire nye samarbeidskomiteene velges på regionenes årsmøter.  Les mer om valg av samarbeidskomiteer

Oversikt over årsmøter i regionene 

9. – 10. april i region nord. Bedriftsbesøk på Finnfjord AS og EWOS 
11. – 12. april i region øst 
12. -13. april i region vest
16. -17. april i region midt. Bedriftsbesøk på Fides AS
26. – 27. april i region sør 


På bedriftsbesøkene vil de særlig drøfte forsvarsindustrien, olje- og gassektoren og fagskolene.

 – Vi står på for Kongsbergs-industrien, understreker forbundsleder i storforbundet IE&FLT, Frode Alfheim.

Langtidsplan for Forsvaret

For noen uker siden kunne regjeringen fortelle at de bevilger to milliarder til denne industrien:

– Viktig og riktig. I en usikker tid som nå, er det viktig og riktig av regjeringen å øke satsingen på forsvarsmateriell, sier Jonas. IE&FLT poengterer betydningen av langsiktig strategisk partnerskap mellom myndighetene og forsvarsindustrien.

– Vi er sårbare uten en slik industri, sier Jonas.

– Dette vil vi spille inn i langtidsplanen for forsvaret, sier Alfheim.

Havenergisektoren

– Den siste oljen som tas opp i verden, skal være norsk. Vi var pådrivere for å få på plass en tiltakspakke for oljeindustrien i 2020 som var svært viktig for norske arbeidsplasser. Slik vil vi også arbeide videre. Vi skal utvikle, ikke avvikle sektoren, sier Alfheim.

Alfheim ønsker en utvikling av norsk sokkel velkommen:

– Både mineralutvinning og havvind er næringer som er viktige i fremtiden. Begge næringene vil bidra til det grønne skiftet.

Fagskolene

IE&FLT har et ambisiøst mål om 100 000 fagskoleplasser.

– 6 av 10 bedrifter sier at de mangler relevant kompetanse og det er særlig høyere yrkesfaglig utdanning som etterspørres. Skal bedriftene få oppfylt sitt potensiale, trenger vi flere fagskoleplasser. Fagskolene må også få sikker finansiering, og vi må åpne kvalifikasjonsrammeverket for nivå 6,7 og 8, avslutter Merete Jonas.  

Meld deg inn nå

Vårt nye storforbund har 80 000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse, teknikk og arbeidsinkludering. Vi tilbyr økt styrke i forhandlinger, gode tariffavtaler og medlemsfordeler. Sammen med oss står du sterkere.

Tekst: Atle Espen Helgesen

Må over prisstigningen

Frode Alfheim vil ikke peke på hvor stor lønnsøkning han forventer, men han er tydelig på at årets hovedoppgjør må over konsumprisindeksen, sånn at folk reelt sett får et høyere lønnsoppgjør enn prisstigningen.

-Eksportinntektene er historisk høye og industrien har gode tider. Det er helt klart økonomisk bærekraft i industrien for et godt oppgjør i år, sier han og understreker at IE&FLT er det største eksportforbundet i LO og at medlemmene står for hele 80 prosent av landets eksport.

Alfheim understreker at den ferske rapporten fra Holden-utvalget viser at lokale forhandlinger er viktig.

– Holden-utvalget gir oss et godt utgangspunkt for å kreve at det skal være reelle, lokale forhandlinger i bedriftene. Ved forrige hovedoppgjør var vi i streik innenfor elektrokjemisk industri for nettopp det, og vi har avtalt å jobbe videre med å få på plass reell lokal forhandlingsrett i industrien i år. Vi er klar for å ta en kamp for å sikre alle som er på minstelønnsavtaler, sier han.

Lønn er viktigst

På tirsdagens representantskapsmøte i LO ble rammene lagt for årets hovedoppgjør. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at LOs medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen.

– Eierne har i flere år stukket av med mer av verdiskapningen, mens mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. Det blir viktig å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten, sier Følsvik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Foto: Atle Espen Helgesen

Hun understreker at selv om det er et hovedoppgjør i år, vil kravet om økt lønn dominere oppgjøret.

-Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå er økte lønninger det aller viktigste for våre medlemmer i år, sier hun.

LOs representantskap vedtok at det skal være et forbundsvist oppgjør. Hovedkravet er økt kjøpekraft hvor lavlønn og likelønn skal prioriteres. Samtidig mener LO det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform.

IE&FLT aktive på talerstolen

Flere representanter fra IE&FLT var aktive på talerstolen under LOs representantskapsmøte. Henning Skau fra forbundsledelsen presenterte det nye, sammenslåtte forbundet med 80.000 medlemmer og tok til orde for at det trengs en satsing på høyere yrkesfaglig utdanning.

John Øyvind Selmer fra Herøya Arbeiderforening påpekte at arbeidsgiverne ikke tar oss på alvor før vi truer med å stenge ned aluminiumsverkene. -Jeg er ikke så sikker på at arbeidsgiverne tar partssamarbeidet på alvor i like stor grad som vi gjør, sa han og understrekte at det må være reelle lokale forhandlinger i bedriftene.

Runa Busch fra møbelbedriften Fora Form sa at lavlønnstillegget ikke er rettferdig. -Det er ikke alle som burde være omfattet av tillegget som får det, på grunn av store forskjeller mellom bedriftene i samme bransje. Det bør rettes opp, sa hun.

IE&FLT-representant Kjell Vestly fortalte om streiken i SLB UK på LOs representantskapsmøte. Foto: Atle Espen Helgesen

Sosial dumping foregår på sokkelen

Kjell Vestly fra Oceaneering sa at det foregår sosial dumping på sokkelen og at oljeserviceselskapet SLB UK utfordrer den norske modellen.

– Vi er i streik i SLB UK fordi selskapet nekter sine ansatte tariffavtale. Det er mange som bør skjemmes av dette, ikke minst ConocoPhillips som kjøper inn tjenester fra et slikt selskap. Vi vant en historisk seier i Arbeidsretten som gir oss rett til å gå til sympatistreik. Men fortsatt gjenstår det at våre krav innfris, sa Vestly.

I sin oppsummering av representantskapsmøtet pekte LO-leder Peggy Hessen Følsvik til nettopp Kjell Vestly sitt innlegg. Hun ba alle i salen reise seg og vise sin støtte til de streikende i SLB UK.

Representantene på LOs representantskapsmøte ga stående applaus og full støtte til de streikende i SLB UK. Foto: Atle Espen Helgesen

Alt startet på Glencore Nikkelverk, der industriarbeider Roald Sandal i mange år skjulte at han ikke kunne skrive. I 2018 fikk han nok av kravene som han ikke var i stand til å innfri. Dette utløste “Hanne-prosjektet”, oppkalt etter Roalds datter, som ledet til en viktig prosess for å fremme mer åpenhet blant alle ansatte på bedriften som slet med ulike former for lese- og skrivevansker.

Det var også begynnelsen på et nasjonalt pilotprosjekt der åtte bedrifter har deltatt. Funnene fra dette pilotprosjektet vil bli presentert på konferansen.

Roald Sandal på jobb på Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Foto: Egil Brandsøy.

– Hanne-prosjektet startet for mange år siden på Nikkelverket, som har utviklet seg til å bli en nasjonal pilot. Vi hadde ikke nok fakta på dette området på det tidspunktet, men nå har vi kjørt en nasjonal pilot med åtte bedrifter og gjort oss mange viktige erfaringer, sier AU-medlem Cay Nordhaug i IE&FLT.

AU-medlem Cay Nordhaug. Foto: Egil Brandsøy.

Samtidig som piloten med åtte bedrifter har jobbet med dette er det en rekke andre bedrifter i forskjellige industrier som har startet på eget initiativ også, han nevner Conocophillips, KCA deutag. Hydro, Eramet og mange flere.

– Nå er målet å utvide dette prosjektet for bredere tilgjengelighet, slik at alle kan implementere lignende tiltak lokalt. Det er kjempespennende, legger Nordhaug til.

 Viktig for fremtiden til norsk arbeidsliv

Nordhaug oppfordrer alle medlemmer, tillitsvalgte og verneombud til å delta på konferansen. Han presiserer at arrangementet finner sted på Oslo Event Hub den 13. mars fra 10.00 til 16.00. Deltakelse koster 1850 kroner, og lunsj er inkludert i prisen.

– Det er viktig at alle som har anledning, deltar. Konferansen vil være verdifull for ansatte og ledere i alle bedrifter som ønsker å lære mer om konseptet dysleksivennlig arbeidsplass. Jeg er overbevist om at folk vil synes at resultatene fra pilotprosjektet er tankevekkende og at samtalene vil være interessante for fremtiden til norsk arbeidsliv, sier han.

Dysleksivennlig Arbeidsplass (DVA) er et samarbeid mellom IE&FLT, Norsk Industri, Dysleksi Norge og IA bransjeprogrammet til leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. Bildet er tatt fra pressekonferansen da pilotprosjektet ble lansert i 2022. Foto: Egil Brandsøy.

Program og påmelding

Konferansen er åpen for alle. Trykk her for å se programmet og melde deg på.

Link til Facebook-arrangement.

Article block heading

Article block paragraph

Krig i Europa fører til økt etterspørsel etter ammunisjon. Konsernsjef i Nammo, Morten Brandtzæg, anslår at det vil bety rundt 700 arbeidsplasser

– Det er avgjørende for vår sikkerhet at Norge har både teknologi og produksjonsevne til å kunne forsvare seg selv og bidra til allierte. Vi må også være i stand til å kunne skalere denne produksjonen opp ved behov, sa 1. nestleder Merete Jonas da nyheten om de ekstra milliardene kom. Forbundsledelsen ble ønsket velkommen av leder i bedriftsklubben Vivian Solhaug.

NAMMO: Forbundsledelsen med tillitsvalgte på Nammo. Foto: Marit Gabler

Stort potensiale

IE&FLT- medlemmene på Nammo er tekniske funksjonærer, operatører og arbeidsledere. Bedriftsklubben har til sammen 96 funksjonærmedlemmer og 22 operatører. Bedriftsklubben holder jevnlige styremøter og har et godt samarbeid med konsernledelsen og andre fagforeninger på bedriften.


– IE&FLT har ansvaret for å kalle inn til jevnlige samarbeidsmøter mellom fagforeningene på huset. Vi lager agendaen til møtene, ofte etter innspill fra de andre foreningene, forteller Vivian Solhaug, som har stilling som MA-ingeniør i tillegg til vervet som tillitsvalgt for IE&FLT. Hun beskriver Nammo som en god og trygg arbeidsplass. Blant annet tilbys ansatte utdanning gjennom Fagskolen på arbeidsplassen Flere i bedriftsklubben har også benyttet seg av gratis videreutdanning via Addisco

De siste årene har det vært travle tider med utbygging av bedriften og mange nye ansatte. IE&FLT-klubben har egen side på intranett og sørger for å rekruttere de som hører innunder forbundets avtaler, men det er en utfordring når mange nye begynner samtidig.

– Potensialet for å rekruttere flere medlemmer er stort, og vil bli enda større fremover, sier Solhaug.

TILLITSVALGT: Vivian Solhaug, Nammo. Foto: Marit Gabler

Strøm og vei er utfordringer

Mangelen på strøm er et problem for Raufoss industripark som Nammo er en del av.
– Etableringen av datalagringssenteret Green Mountain vil forbruke 10-15 prosent av magasinkapasiteten i Innlandet, forteller Solhaug. Hun legger til at riksvei 4 ikke er tilpasset all tungtransport som kjører til og fra.

– Dette tar vi med oss i arbeidet rundt Nasjonal transportplan, sier 1. nestleder Merete Jonas.

IE&FLT har også vært tydelige i debatten om datalagringssenteret:
– Å bruke enorme mengder norsk fornybar kraft på en håndfull arbeidsplasser til å pøse ut kinesisk-eide dansevideoer er galskap, sa Frode Alfheim til E24

Forbundsleder Alfheim er godt fornøyd etter møte med engasjerte medlemmer og omvisning i produksjonen:

– Det våre medlemmer jobber med her er svært viktig for både nasjonal og internasjonal sikkerhet. Krigen i Europa gir oss en kraftig påminner på hvor viktig det er at Norge tar vårt ansvar og at vi bidrar så godt vi kan. Derfor er det så viktig med de ekstra milliardene som er satt av til våpenproduksjon nå, og derfor skal vi i IE&FLT være tett på prosessene for rammevilkår for denne bransjen og også langtidsplan for forsvaret.

Les mer om noen av sakene vi jobber med

– Samarbeidskomiteene skal fungere som viktige organisasjonsledd der tillitsvalgte kan møtes og diskutere problemstillinger relevante for en bransje eller et område. Diskusjonene i samarbeidskomiteene gir innspill til forbundets arbeid, forklarer 1. nestleder Merete Jonas. Hun oppfordrer alle avdelinger og bedriftsgrupper til å engasjere seg i valg til komiteene.

Dette er samarbeidskomiteene

For tidligere FLTs medlemmer er det opprettet fire samarbeidskomiteer: Samarbeidskomite for tekniske funksjonærer, Samarbeidskomite for arbeidsledere, Samarbeidskomite for vekst-, arbeid- og inkluderingsbedrifter og Samarbeidskomite for staten.

Samarbeidskomiteene møtes i plenum to ganger per år og velger et styre eller et arbeidsutvalg som jobber mellom møtene. Administrasjonen bidrar med en saksbehandler som bistår samarbeidskomiteen og en til to representanter fra politisk ledelse som har ansvaret for komiteen. Nye retningslinjer som er tilpasset de nye samarbeidskomiteene er under behandling og vil bli klare når de er godkjent i forbundsstyret.

Valg og frister

I første omgang er det valgt å begrense størrelsen på samarbeidskomiteene og basere antallet på antall yrkesaktive medlemmer i regionene på de forskjellige områdene. Les mer i rundskriv ved å logge inn her

Bedriftsgruppene kan foreslå aktuelle kandidater til avdelingene, som prioriterer disse og videresender sine innstillinger til regionen. Valget til komiteene vil gjennomføres på regionenes årsmøter i april.

Bedriftsgruppene bes om å sende inn sine kandidater til avdelingene innen 1. mars 2024.

Avdelingene bes om å sende inn sine innstillinger til regionen innen 1. april 2024.

illustrasjon

Forbundet er ute etter et navn som ikke bare reflekterer vår identitet, men som også appellerer til nye medlemmer. Vi er på utkikk etter noe unikt som forener gruppene vi organiserer og støtter våre ambisjoner om å bli et større og sterkere forbund.

Slik deltar du i navnekonkurransen

Alle medlemmer vil motta en e-post med en lenke til et digitalt skjema for deltakelse i navnekonkurransen. Hvis du ikke har mottatt e-post, ta kontakt med oss. Fristen for å sende inn ditt navneforslag er 3. mars.