Archive by category "Nyhet"

— Vi har fått sikret medlemmene våre økt kjøpekraft og et godt utgangspunkt før de lokale lønnsforhandlingene, forteller Merete Jonas, forhandlingsleder for IE&FLT.

Det er avtalt et generelt tillegg på kr. 7,- til alle medlemmer som har overenskomsten for arbeidsledere i hotell- og restaurant.

Det er også bestemt at tillitsvalgtverv bør vurderes positivt i lønnsfastsettelse lokalt.

Siden dette er et hovedoppgjør har partene forhandlet om all tekst i avtalen.

Vil ha flere medlemmer inn

— Dette er et område som har stort potensial hos oss. Det er mange uorganiserte ledere innen hotell- og restaurantbransjen som vil nyte godt av å organisere seg, forteller Jonas.

IE&FLTs medlemmer som har avtalen er spredt langs hele landet, fra Longyearbyen i nord til Kristiansand i sør.

Hun forteller videre at forbundets ansatte i arbeidslivsavdelingen løser problemer for medlemmer hver dag.

— Vi vet også hvor viktig det er å ha en sterk fagforening i ryggen, ikke bare i lønnsoppgjør, men også hvis det butter i mot på andre måter.

Tariffavtalen omfatter i dag om lag 150 medlemmer.

Husk lokale forhandlinger

Oppgjøret sendes snarlig ut til uravstemning for medlemmene som har avtalen. Fristen for å stemme er satt til 16. august.

Etter det sentrale oppgjøret er godkjent, skal det i henhold til tariffavtalen føres lønnsforhandlinger i hver enkelt bedrift med IE&FLTs lokale tillitsvalgte.

Kriteriene for lønnsforhandlingene er bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Fra NHO møtte direktøren for arbeidslivspolitikk, Magne Kristensen sammen med advokat Elisabeth Kloster.

IE&FLTs delegasjon besto av første nestleder Merete Jonas og seksjonsleder Øyvind Lund Sørensen.

Protokollen fra oppgjøret finner du her.

FORHANDLET: Øyvind Lund Sørensen fra IE&FLT sammen med NHO Reiselivs Elisabeth Kloster. Foto: Frode Ersfjord

– Dette er et godt lønnsoppgjør som både sikrer kjøpekraft og hever de med lavest lønn, sier Merete Jonas, som er IE&FLTs forhandlingsleder.

Enigheten om Overenskomst for funksjonærer med ASVL innebærer et generelt lønnstillegg på kr. 7,- og et særskilt lønnstillegg på kr. 2,- for de som tjener under kr. 515 000,- i året.

Det er også bestemt at et partssammensatt utvalg skal få i mandat å undersøke muligheten for forskuttering av sykepenger og foreldrepenger.

Forhandlingene omfattet om lag 600 IE&FLT-medlemmer fordelt på 200 ASVL-tilknyttede bedrifter.

Husk lokale forhandlinger

Oppgjøret sendes snarlig ut til uravstemning for medlemmene som har avtalen. Fristen for å stemme er satt til 16. august.

Etter det sentralt oppgjøret er godkjent, skal det i henhold til tariffavtalen føres reelle lønnsforhandlinger i hver enkelt bedrift med IE&FLTs lokale tillitsvalgte.

Protokollen fra oppgjøret finner du her.

IE&FLTs forhandlingsutvalg:
Merete Jonas – Forhandlingsleder
Ståle Johannesen
Mona Monsen
Truls Instanes Riise
Jan Rustgård

– Bedriftene som er medlem av ASVL bidrar til at arbeid skal være mulig for alle. Dette er et viktig område for oss, forteller Merete Jonas, som er forhandlingsleder for IE&FLT.

Det er satt av én dag til forhandlingene om Overenskomst for funksjonærer med ASVL.

– Dette er en relativt lavlønnet bransje hos oss, så vi håper på forståelse for at de som står på overenskomsten, trenger et løft, påpeker Jonas.

Forhandlingene foregår i lokalene til Arbeidsgiverforeningen for vekst- og arbeidsinnkluderingsbedrifter (ASVL) i Oslo sentrum.

TIL BORDS: Truls Instanes Riise, Ståle Johannesen, Øyvind Lund Sørensen og Merete Jonas. Foto: Frode Ersfjord

Viktig for samfunnet

Selv om bedriftene i Norge etterspør mer arbeidskraft, er det likevel mange som står utenfor arbeidslivet i Norge.

Forhandlingene omfatter om lag 600 IE&FLT-medlemmer fordelt på 200 ASVL-tilknyttede bedrifter.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Noe som betyr at all tekst i avtalen er oppe til forhandling.

IE&FLTs forhandlingsutvalg:
Merete Jonas – Forhandlingsleder
Ståle Johannesen
Mona Monsen
Truls Instanes Riise
Jan Rustgård

God sommer til alle medlemmer og tillitsvalgte!


Teksten er hentet fra industrienergi. no

Det er vedtatt endringer i listen over minimumskrav til innhold i arbeidsavtalen (aml. § 14-6).  

Arbeidsplass: Dersom arbeidstaker ikke har noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass, skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted.

Annet betalt fravær: I tillegg til ferie skal det opplyses om eventuell rett til annet fravær som er betalt av arbeidsgiver.

Opphør: Arbeidsavtalen skal opplyse om oppsigelsesfrister og fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet.

Lønnselementer: I tillegg til lønn skal også tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i selve lønnen angis særskilt.

Arbeidstid: Dersom den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere, skal arbeidsavtalen opplyse om dette.

Vaktendringer og overtid: Arbeidsavtalen skal også inneholde opplysninger om ordninger for endring av vakter, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for overtid.

Innleiers identitet: Dersom arbeidstaker leies ut fra bemanningsforetak skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om innleiers identitet. Opplysningen skal gis så snart innleiers identitet er kjent

Rett til kompetanseutvikling: Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om arbeidstakers rett til kompetanseutvikling som arbeidsgiver eventuelt tilbyr.

Sosiale ytelser: Det stilles krav om at arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet og navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i denne forbindelse.

Unntak for ledende eller uavhengig stilling: Enkelte av endringene er ikke aktuelle for ansatte i en ledende eller særlig uavhengig stilling (aml. § 10-12), ettersom disse er unntatt en rekkke av arbeidstidsbestemmelsene.

Nye presumsjonsregler

Det er lovfestet to nye presumsjonsregler om henholdsvis fast ansettelse og stillingsstørrelse.

Fast ansettelse: Det lovfestes at dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig, skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

Stillingens omfang: Dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om stillingens omfang skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

Endringer i reglene om prøvetid

Prøvetidens varighet: I aml. § 15-6 (3) er det innført en ny regel hvor prøvetidsperioden ved midlertidig ansettelse ikke kan overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet. Denne regelen er bare relevant for midlertidige ansettelser som har en varighet på 12 måneder eller kortere, ettersom hovedregelen om maksimalt seks måneders prøvetid fortsatt gjelder.

Adgangen til å avtale ny prøvetid: Videre innføres det en ny bestemmelse som presiserer at det ikke kan avtales ny prøvetid der arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet.

Ny prøvetid kan likevel avtales for fast ansatte dersom arbeidstakerens tidligere ansettelsestid og ny prøvetid ikke samlet overstiger seks måneder.

Frister

Fristen for når skriftlig arbeidsavtale skal foreligge og fristen for å innta endringer i arbeidsavtalen kortes ned.

Arbeidsforhold utover én måned: I dag er det slik at i arbeidsforhold på mer enn én måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest én måned etter at arbeidsforholdet begynte. Fra og med 1. juli 2024 må skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest innen syv dager etter at arbeidsforholdet startet.

Overgangsregler: Lovendringene gjelder i utgangspunktet bare for nye arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli 2024. For arbeidsforhold som allerede er inngått, må den skriftlige arbeidsavtalen suppleres i tråd med lovendringene dersom arbeidstaker ber om det. Slik anmodning skal etterkommes tidligst mulig og senest to måneder etter at den er mottatt.

Frist for fremtidige endringer: Fristen for å ta eventuelle endringer i arbeidsforholdet inn i arbeidsavtalen endres slik at eventuelle endringer i arbeidsforholdet skal være tatt inn senest den dagen endringen trer i kraft. Tidligere har fristen vært én måned.

Dette gjelder likevel ikke dersom endringene i arbeidsforholdet skyldes endringer i lover, forskrifter eller tariffavtaler.

Lovendringen er ikke ment å begrense arbeidsgivers styringsrett.

Forespørsel om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår: Det innføres en ny bestemmelse (aml. § 14-8 a) som gir arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt, anledning til å be arbeidsgiver om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår. Arbeidsgiver må da innen én måned gi et skriftlig og begrunnet svar. Bestemmelsen gir imidlertid ikke arbeidstakere rett til en ansettelsesform med mer forutsigbare og tryggere arbeidsvilkår. Videre er det kun arbeidstakere med ansettelsestid på mer enn seks måneder i virksomheten, og som er ferdig med en eventuell prøvetid, som har rett til svar etter bestemmelsen.

— Bare halvparten av de med funksjonshemming får i dag tilrettelagt arbeid. Vi mener dette er sløsing med ressurser.

Merete Jonas som er første nestleder i IE&FLT, startet friskt under sitt møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 18. juni. Der møtte hun statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap), og forklarte hvordan forbundet ser for seg en mer effektiv arbeids- og inkluderingspolitikk.

— Vi mener man sløser med ressurser når 212 000 personer med nedsatt arbeidsevne står utenfor arbeidslivet. Langt flere må få mulighet til å delta i arbeidslivet.

Forbundstoppen fortalte blant annet at det trengs flere tiltaksplasser kombinert med langt bedre karrieremuligheter for uføre som ønsker jobb i kombinasjon med trygd

LYTTET: Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø under med møte IE&FLTs Merete Jonas i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Frode Ersfjord

Ny politikk foreslås

— Vi er nå i sluttspurten på en stortingsmelding om Arbeid- og inkludering, forteller statssekretær Hoppsø.

Meldinger fra Regjeringen til Stortinget inneholder politiske saker som man ønsker og drøfte, for så å kunne foreslå fremtidig politikk i ettertid.

Hopsø sier seg enig i virkelighetsbeskrivelsen som IE&FLTs Jonas legger frem.

— Ambisjonen vår er lik; flere i jobb og færre på trygd. Da må folk få muligheten til å jobbe. Også er vi opptatt av de aller yngste. Disse må vi følge opp raskt og tidlig.

Jonas nikket anerkjennende, og la også til et tankevekkende faktum.

— 80% av de med funksjonshemming står i dag uten jobb. Utviklingshemmede må god rett til arbeid og dermed et sosialt og verdig liv.

Statssekretæren la frem at stortingsmeldingen som kommer etter sommeren, vil ha totalbildet som grunnlag for den foreslåtte politikken.

— Vi ønsker å forbedre de tiltakene som er der i dag, heller enn å fjerne noe. Men med det store behovet vårt for arbeidskraft har vi også en “mismatch” mellom den kompetansen som trengs, og det som tilbys.

Hopsø ser for seg at man tenker nytt om hvordan flere som i dag mangler riktig kompetanse, kan inkluderes i arbeidslivet.

— Det er mulig vi må inkludere folk, og la kompetansen utvikle seg over tid via oppgavedeling.

Utvikling underveis

Jonas viste til et konkret eksempel på hvordan man kan få inn flere i arbeidslivet, uten at det skaper usikkerhet rundt andres jobb, med oppgavedeling.

— Eksempelvis trenger man ikke at overarbeidede sykepleiere rer senger på et sykehus, hvor andre mer enn gjerne vil delta i arbeidslivet.

Forbundsnestlederen ser også for seg at man kan begynne som hjelpearbeider for å se om dette er et fag man kan tenke seg videreutdanning i, og på sikt fast jobb.

— Våre medlemmer i sektoren har spisskompetansen som skal til for å inkludere langt flere som ønsker det, inn i arbeidslivet. Vi må utløse den store arbeidskraftreserven som ligger der og venter, forteller Jonas.

Statssekretæren skrøt også over å ha lært mye fra IE&FLT-medlemmer, og trakk frem et møte med Lena Bae, som til daglig jobber ved Fides i Stjørdal.

— Jeg tror ikke dere kommer til å bli skuffet over meldingen når den kommer. Deriblant va vi trenger å gjøre, og hvilke knep vi skal bruke, var Hopsøs avsluttende ord.

— Vi ser frem til meldingen, og har store forhåpninger. Dette er et prioritert område for IE&FLT, avslutter Jonas.

Tekst: LO Stat / Atle Espen Helgesen

Uravstemningen blant de LO-organiserte i staten som ble klart rett før helga, endte med at medlemmene vendte tommelen ned for forhandlingsresultatet. I utgangspunktet ville et slikt resultat innebære streik i staten fra den 21. Juni. 

– Det er noe vi tar på stort alvor. Likevel må vi også vurdere muligheten for hva vi vil oppnå ved en streik satt opp mot det vi kan oppnå i en frivillig nemnd. Vårt styre mener det sistnevnte bør prøves, sier leder i LO Stat, Egil André Aas. 

Det innebærer en nemndbehandling bindende for partene i interessetvister hvor partene ikke har kommet til enighet gjennom forhandlinger/mekling. 

Styret i LO Stat vurderer det slik at sjansen til oppnå positive endringer i det fremforhandlede resultatet ved å streike i ikke er store. Dette basert på at Akademikerne og Unio ikke oppnådde noe med sin streik, før de ble tatt i tvungen lønnsnemd.  

Tidspunktet for nemndbehandlingen vil bli klart senere. 

IE&FLT har drøyt 1000 medlemmer som omfattes av oppgjøret i staten. Disse jobber blant annet i Statens Vegvesen, Sokkeltilsynet, Havindustritilsynet og Høgskolen på Vestlandet.

Nora Johanne Lundgreen og Karoline Willersrud Brosg vant utdanningsprisen for sin masteroppgave Ombruk i bygge- og anleggsbransjen i Skandinavia, ved sivilingeniørstudiet ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

Karoline Willersrud Brosg. Foto: Privat

Masteroppgaven ser på hvordan foregangsaktører arbeider for å få til en vellykket oppskalering av ombruksprosjekter. Bærekraft er et svært aktuelt tema for bygge- og anleggsbransjen i Skandinavia. Det gjelder å få ned CO2 utslippene, da det er de rikeste landene som samlet sett for står for rundt halvparten av utslippene.

Nora Johanne Lundgreen . Foto: Privat

Kjetil Mikaelsen, Sam-André Berge og Steffen Kristiansen på sin side brukte egen arbeidsplass som utgangspunkt da de skrev studentoppgaven Reguleringsoptimalisering for å redusere SO2-utslipp, Fagskolen i Agder.


– Vinnerne av FLTs utdanningspris for 2023 har levert to virkelig imponerende oppgaver. Fagjuryen har vurdert oppgavene nøye og vil fremheve hvordan studentene har satt fokus på både bærekraft og lønnsomhet i industrien og samfunnet i sine oppgaver. Vi håper de tar med seg prisen som en viktig anerkjennelse av deres kompetanse og gleder oss til å følge med på deres utvikling etter endte studier. Vinnerne inviteres til en seremoni til høsten, sier juryleder og AU- medlem Henning Skau.

Reduserte utslipp

Da Kjetil, Sam-André og Steffen begynte sin utdanning på Fagskolen i Agder, var de allerede ansatt i Returkraft AS i Kristiansand. Returkraft brenner rundt 130 000 tonn restavfall i året, og har et av Skandinavias mest moderne gjenvinningsanlegg. Ved forbrenning av avfallet dannes det forurensninger som håndteres i renseanlegget. En av disse forurensingene er svoveldioksid (SO2). Utslippene fra forbrenningen er allerede lave og langt under konsesjonskravet, men optimalisering av renseprosessen er alltid mulig.

VANT UTDANNINGSPRISEN: Kjetil Mikaelsen, Sam-André Berge og Steffen Kristiansen. Foto: Returkraft

– Da vi skulle skrive oppgaven vurderte vi ulike temaer. Vi forhørte oss med bedriften, og landet til slutt på at vi ville skrive om reguleringsoptimalisering for å redusere SO2-utslipp. Et kutt i utslippene bidrar positivt til miljøet, samtidig som det bedrer økonomi grunnet reduserte kjemikaliekostnader, forklarer de.


SO2 fjernes i posefilteret og resten i skrubberen i renseanlegget. For å rense SO2 i scrubberen reguleres pH med tilsetting av lut. Det er denne reguleringen oppgaven har sett på og optimalisert.

– SO2- utslippene har blitt redusert med 24 prosent ved å optimalisere reguleringen. Denne økte renselsesgraden ville kunne redusere SO2-utslippet med 1235 kg i et gjennomsnittlig driftsår. Returkraft jobber videre med flere av forslagene vi kom med i oppgaven, blant annet å montere en større pumpe og ny reguleringsstruktur, sier de tidligere studentene.

Pengene kommer godt med


– Både pengene og anerkjennelsen det er å vinne prisen, kommer godt med videre. Pengene vil brukes til å betale ned studielån, forklarer Steffen, Kjetil og Sam Andre.

De hadde ingen planer om å søke utdanningsprisen da de skrev oppgaven. Imidlertid var det Fagskolen i Agder som ønsket å nominere oppgaven.

– Vi anbefaler alle studenter som er interessert i å søke utdanningsprisen og kontakte utdanningsinstitusjonen for å be dem nominere oppgaven. Det ingen ting å tape på å søke prisen, snarere tvert imot så er det mye å vinne, avslutter gjengen fra Returkraft.

Last ned fagjuryens omtale av vinner-oppgavene

Fakta om utdanningsprisen

Utdanningsprisen deles i to kategorier med 75.000 kroner til hver vinner. Studenter fra tekniske fagskoler med hovedprosjektoppgave om teknikk og teknologi kan søke på den ene prisen. Studenter med bachelor- og masteroppgaver innen teknikk og teknologi kan søke den andre. Oppgaver innen ledelse, organisasjon eller økonomi kan også vurderes innen begge kategorier når oppgaven har en klar teknologisk relasjon.

Nominasjonsfristen er 1. september hvert år. Det er veileder eller utdanningsinstitusjonen som må nominere oppgavene. Oppgavene vurderes av en jury oppnevnt av forbundsstyret. Juryen består av: Henning Skau, juryleder og AU-medlem, Ole Gunnar Søgnen, professor ved Høgskolen på Vestlandet, Lauritz Haringstad Løvø, tidligere Adm direktør på Malm Orstad, Eirik Hågensen, rektor ved Fagskolen i Viken og Annik Magerholm Fet, viserektor ved NTNU i Ålesund.

Omstilling og ny teknologi: Funksjonærens rolle nå og i fremtiden

Vi inviterer til debatt om ledernes, funksjonærene og ingeniørenes rolle i fremtiden, fredag 21. juni kl. 10.30 – 11.30 på Politisk Agenda under Kongsberg Agenda. Gratis adgang!

Utviklingen av industrien tilsier at det trengs flere funksjonærer på fremtidens arbeidsplasser, men digitalisering og robotisering endrer kompetansebehovet og rollen. Hva er ledernes, funksjonærene og ingeniørenes rolle i fremtiden? Hva kreves videre i forhold til rekruttering, kompetanse og arbeidsvilkår?

Hvordan bidrar denne gruppen til omstilling slik at norsk industri er konkurransedyktig også i fremtiden? Hva er arbeidsoppgavene og hvordan er arbeidsdagen? Hvilke utfordringer møter denne gruppen, og hva er forventningene til dem?

Programmet blir følgende:
– Innledning/v Merete Jonas 1. nestleder, Forbundet Styrke*
– Paneldebatt med Merete Jonas (Styrke), Øyvind Hofsø (Manager People and Organization Development i Kongsberg Defence & Aerospace) og Olav Vik (Teamleder GKN Aerospace Norway AS)
– Ordstyrer: Frode Ersfjord

Se program Kongsberg Agenda og arrangementet på Facebook

Få med deg flere arrangementer

I tillegg til dette arrangementet deltar vi på flere paneldebatter:

Fremtidig mangel på teknologer og fagarbeidere – Kongsberg Agenda, onsdag 19. juni: Forbundsleder Frode Alfheim i paneldebatt.

Innovasjon innenfra i et teknologisk skifte – Kongsberg Agenda, onsdag 19. juni: Forbundsstyremedlem Kent Roger Buajordet i paneldebatt.

*Vi organiserer rundt 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse, teknikk og arbeidsinkludering. Forbundet er en sammenslåing av Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk, som vil hete Styrke fra høsten. Midlertidig navn er IE&FLT.

Regjeringen la i april frem et forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Under en pressekonferanse på Stortinget den 4. juni har samtlige partier inngått et forlik som sikrer en økt pengebruk på over 600 milliarder kroner de neste 12 årene.

– Forliket er historisk, og gir muligheten til stabile langtidskontrakter for den norske forsvarsindustrien, sier Merete Jonas, som er 1. nestleder i IE&FLT.

IE&FLT har under arbeidet med Forsvarets langtidsplan løftet frem flere problemstillinger med hensyn til et økt behov for sikkerhet i Europa.

– Forbundet har vært tydelig på at forsvarsindustrien trenger stabile rammebetingelser som ivaretar kompetanse og gir mulighet for langsiktighet.

Organiserer i forsvarsindustrien

Forbundet organiserer i dag ansatte i forsvarsindustrien som lenge har etterlyst mer forutsigbarhet for hvordan innkjøpene til Forsvaret skjer.

– Å skaffe råvarer og komponenter gjøres best om man får oversikt langt frem i tid, fortalte Bjørn Arve Skjulestad til forbundets nettside i mai. Han er hovedtillitsvalgt i bedriftsklubben til IE&FLT hos Kongsberg Defense Aerospace.

HOVEDTILLITSVALGT: Bjørn Arve Skjulestad leder bedriftsklubben til IE&FLT hos Kongsberg Defense Aerospace. Foto: Frode Ersfjord

Skjulestads arbeidsgiver produserer blant annet NASAMS, som er et luftvernsystem hvor Stortinget ønsker en dobling av kapasiteten i Norge.

Forbundsleder Frode Alfheim og 1. nestleder Merete Jonas besøkte Kongsberg Defense Aerospace i februar. Der ble viktigheten av langsiktig planlegging også diskutert.

– Vi vet at utviklingen av nye teknologier tar lang tid. Systemer som skal sørge for sikkerheten vår i fremtiden kan ta flere tiår fra tegnebordet til produksjon, forteller Jonas.

– Selvforsyningsgraden må økes

I tillegg til høy selvforsyningsgrad og sikring av produksjonen, mener IE&FLT at mest mulig vedlikehold av skip, fly og annet materiell skal foregå i Norge.

– Vi må nå også legge til rette for at kompetansen og ressursene for å kunne gjøre vedlikeholdet på hjemmebane også er tilstede. Nettopp fordi dette gjør oss tryggere i kriser, avslutter Jonas.