Samferdselskonferansen 2018: Klima på dagsorden

Kan det være snakk om brudd på lov og forskrift når Statens vegvesen ikke kommer i gang med utslippsreduksjoner i større grad enn det de gjør i dag? Dette spørsmålet ble tidlig avklart som det bærenede elementet i klima- diskusjonen under FLTs årlige samferdselskonferanse 8. juni. Rådgiver Frode Janborg skriver om konferansen.

Frode Janborg, rådgiver i organisasjonsavdelingen.

Ulovlig, og konkurranse bare for konkurransens skyld?

Bjørn Vang utgjorde ledelsens stemme under konferanses første dag. Som en tommelfingerregel kan man si at Vegvesenet står for 35 t Co2- utslipp pr. million kroner man bygger, drifter og vedlikeholder for. Hans budskap var at etaten både har en bevissthet om sitt ansvar og et ønske om å gjøre mer, men trenger flere «skal- formuleringer» i anskaffelsesregelverket for å få det til. Ellers vil i praksis økonomi likevel avgjøre når myndigheter bevilger og anbudsrunder avgjøres.
Det var et perspektiv som Marius Gjerset fra Zero gjerne ville utfordre han på.

Forskriftsbrudd dersom ikke største aktør faktisk følger opp

Beskjeden var: våg mer, og ha som ambisjon å komme i gang med konkrete utviklingskontrakter. Når ikke Statens vegvesen som Statens suverent største og mest profesjonelle aktør følger opp mer enn i dag, må det kunne likestilles med brudd på forskrift og lov.
Da Gjerset ble spurt om hvordan han ville ha tenkt dersom han var vegdirketør Gustavsen, sa han at han ville ha fulgt opp forskrift som den står, og heller tatt kjeften dersom det ble dyrere og man ble utsatt for kritikk fra statsråden. Gjerset viste til forsriftens ordlyd om at oppdragsgiver skal legge vekt på å minimere mijøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. Hva mer enn dose fantasi og prosess for god dialog med aktører i markedet er det egentlig som trengs? Det ble også vist til at dagens defensive stil hverken er markeds- eller forbruksvennlig som strategi å regne. Miljøkrav i offentlige anskaffelser fører til suksesshistorier. Der det er gjort har det avstedkommet bransje- endrende resultater og grensesprengende suksess.

Gjerset vil anbefale samme strategi for Staten som har vist seg å fungere for kommuner, og viste til hovedstadens anskaffelsesstrategi fra 2017. Her opererer med krav om hovedregel til nullutslippsteknologi for bygg- og anleggsmaskiner i alle kontrakter. Om avvik skal forekomme, må det begrunnes, og dette åpner for den viktige dialogen med markedsaktører og leverandører om utviklingskontrakter med mål om hvordan man i samarbeid løser utfordringer og oppfyller ambisjoner.

Flere veier til målet

Pon Equipment har agenturet på CAT i Norden, og Eivind Hafslund bød på perspektiver som understreket poenget om at det er flere veier til målet. Utvikling og måloppnåelse når det kommer til utslipp handler så visst ikke bare om teknologi, men også om hva slags opplæring man driver og hvordan man organiseres og anvender utstyret på anleggsplassen.
Norbetong leverer lavkarbon B- betong som standard idag, og kan lett møte større etterspørsel etter ennå mer klimaavansert vare dersom de blir utfordret og spurt. Det er viktig at ekspertene nedenifra må tenke og se hvilke muligheter som faktisk finnes.

Konkurranse for konkurransens skyld

Om det er slik at det stilles lave krav fordi alle aktører i markedet skal kunne være med i anbudet, så snakker vi jo i realiteten konkurranse for konkurransens skyld og ikke for resultatenes skyld.
Oppfordringen kom om at man i hvert fall må stille krav for å drive aktører og leverandører fremover, selv om dette vil favorisere de som er lengst fremme. Skal man tenke distriktspolitikk og hensyn til lokale entreprenører som ellers kan bli tapere fremstår jo dialog og utviklingskontrakter likevel som den lureste strategien.

Sist oppdatert 11. juni 2018
av Frode Janborg