Riktig storsatsning fra AP

En nasjonal satsning på etter- og videreutdanning er bra for lønnsomheten i bedriftene, samfunnsøkonomien og vil også være statens førstelinjeforsvar mot utenforskap.

Av Ulf Madsen, forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT)
Artikkelen ble trykt i Dagsavisen 21. oktober, 2018.

AP-leder Jonas Gahr Støre har lagt frem sitt alternative statsbudsjett med en storsatsning på etter- og videreutdanning (1.2 milliarder kroner). Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har uttalt i forbindelse med Statsbudsjettet at det ikke er god bruk av felleskapets midler at staten tar over alle kostnadene for kompetanseutvikling som arbeidsgiverne i dag har. Det stemmer uansett ikke. Kunnskapsministeren burde også vite at samlet andel som tar etter- og videreutdanning går ned selv om overskuddet i bedriftene øker; jfr SSB`s lærevilkårsmonitor. Dette burde også bekymre kunnskapsministeren.

AP fortjener uansett ros for storsatsningen sin. Man tenker seg blant annet et Nasjonalt Kompetansefond på 100 millioner pr. år hvor arbeidstaker, arbeidsgiver og staten etter det beste i norsk tradisjon går sammen for å løse store samfunnsmessige utfordringer. En så liten pott (100 millioner kroner) er uansett for lite til å gi noen effekt, sier Sanner til Dagbladet. Vel og bra. Men da får jeg svare som en politiker: Et sted må vi starte for så eventuelt å utvide etter hvert.

Når jeg på vegne av fagforbundet FLT er så engasjert i dette, har det sammenheng med at vi har sett at etter- og videreutdanning virker. Siden 1990-tallet har tusenvis av våre medlemmer økt sin ansettbarhet i bedriften eller endog fått kompetanse til å skifte jobb gjennom vår etter- og videreutdanningsordning. Ordningen er finansiert gjennom tariffoppgjørene hvor FLT har avstått noe i lønn for å styrke medlemmene på etter- og videreutdanningsområdet.

Og hvorfor har vi satset så stort? Jo fordi vi ser at arbeidslivet er i endring. Etter- og videreutdanning er etter vår oppfatning det viktigste virkemiddelet for at våre medlemmer skal takle slike endringer. Utdanningen må være kompetansegivende i universitets- og høyskolesystemet. Det holder ikke med diplomer på veggen for fullførte kurs. Dessuten må den være arbeidsintegrert og organisert på en måte som gjøre det mulig å gjennomføre på deltid.

En nasjonal satsning på området er bra for lønnsomheten i bedriftene, samfunnsøkonomien og vil også være statens førstelinjeforsvar mot utenforskap. Jeg spør: Hvilke offensive satsninger har regjeringen på dette området?

Sist oppdatert 21. november 2018
av Ulf Madsen