Nestekjærlige innstramminger
Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) har frekkhetens nådegave når hun i Dagbladet 6. mai skriver «Det er ikke nestekjærlig å holde mennesker som har rett og krav på uføretrygd lengst mulig på en midlertidig ordning, når de faktisk har rett på uføretrygd».
UFØRETRYGD ER DEN beste løsningen for noen, men da basert på grundige faglige vurderinger. Ikke ved «nestekjærlig» å stramme inn på inntektssikringsordningene for de mest utsatte gruppene. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2019 kuttet i arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og folk venter i måneder og år på arbeidsrettede tiltak.
RIKSREVISJONEN (Dok 3.5 2017 – 2018:) slår også fast at personer med nedsatt arbeidsevne og som mottar AAP, har minst sannsynlighet for å komme i jobb.
«Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig inntektssikring etter sykdom, der den det gjelder enten får behandling, opptrening eller utprøving i arbeidslivet» slår Lunde helt riktig fast om ordningen for Arbeidsavklaringspenger (AAP).
Så strammer regjeringen inn med begrunnelse om at altfor mange går for lenge på denne ordningen og at «å stille krav er å bry seg».
DET ER JO IKKE DETTE som er problemet, men at mange på AAP under denne regjeringen ikke får nødvendige tilbud for å ta den lange veien tilbake til arbeidslivet. Innstramningene fører til økt fattigdom, flere på sosialhjelp og flere uføretrygdede. Kort sagt mer utenforskap. Hvor er det blitt av regjeringens Inkluderingsdugnad?
FAGFORBUNDET FLT organiserer ansatte som jobber i attføringssektoren. Vi har mye mer sans for vår ærede motpart NHO, der direktøren i Arbeid og Inkludering, Kenneth Stien, avslutter innlegget sitt 7. mai i Dagbladet ved å hevde: «Mulig kan økonomiske incentiver stimulere flere til å velge jobb, men da må valgmuligheten være der. Personene det her er snakk om har i liten grad denne valgmuligheten. Men mange kan få den hvis de får et tilbud med tett og bred oppfølging i tide og at samfunnet har tro på at de kan lykkes i arbeidslivet. Å stille opp er å bry seg.» Hva om den blå-blå-regjeringen fulgte dette sporet istedenfor å pushe folk til utenforskap gjennom dette incentivtyranniet? Se innlegget i Dagbladet