Billig og nok energi!

Energiressursene Norge råder over, og fordelingen av dem er for viktige til at de kan skusles bort. Det haster å ta de grep på energipolitikkområdet.

 

I disse dager pågår det en heftig debatt i mediene angående strømprisene for private husholdninger og vi er enige om at det må settes inn kraftige tiltak. FLT ønsker i tillegg å løfte inn et viktig aspekt i debatten: Situasjonen for industrien. Det er to faktorer som bekymrer oss, det ene er hvem som skal eie de naturgitte ressursene. Det andre er hvordan billig og nok energi skal sikres i framtiden i samfunnet vårt.

Mange valg gjort i norsk industripolitikk har vært svært riktige. Industrihistorien basert på vannkraften kjenner vi. Stortingsrepresentant og senere statsminister, Gunnar Knutsen (V), skrev allerede i et brev til Stortinget i 1892 sine tanker om vannkraften. «Vannkraft som nå spilles ut uten verdi i avsidesliggende daler, vil uten tvil i fremtiden kunne utnyttes til drift av industrielle anlegg, drift av jernbaner, belysning og fremstilling av metaller». Jeg er ikke sikker på om alle er like klar over hvilken rolle den naturgitte energien har gitt oss med oppbyggingen av velferdssamfunnet vi har i dag.

Et annet banebrytende vedtak kjenner vi fra oljepolitikken: at en størst mulig andel av inntekten eller renten fra oljen skal tilfalle staten, og skal deles likt og jevnt i hele det norske samfunn.

Spørsmålet vi nå bør stille oss er om lovverket for alle former for energi sikrer allmenheten og befolkningens rettigheter til energien.

Industrien i Norge er avhengig av billig kraft, det er grunnen til at vi har industri, at industri har blitt etablert i Norge og at vi fortsatt har en del industri som er avhengig av stabil og billig kraft som driftsforutsetning.

Dermed ikke mulig å overse problemstillingen med økende pris, og jo lenger prisen er høy, jo flere vil slite med å betale regningene og få gode kontrakter. At prisen på energi går opp, påvirker konkurranseevnen til industrien i negativ forstand. Det påvirker Norges eksport, men også muligheten for å tiltrekke og beholde industri i Norge.

Det vi konstaterer er at dagens kraftregime ikke sikrer tilgangen til billig energi godt nok. Det er ikke riktig at bransjen skal ha som oppdrag å få prisene på energi opp ved å kjøre ned vannreservoarene. Prisene vi ser på kraft nå om dagen må være på grunn av etterspørsel er større enn det som kan leveres. Når vi vet vi har svarene forstår jeg ikke at det ikke satses. Det må bygges ut mer og vi ligger på etterskudd!

Billig kraft er viktig, men det er også viktig at vi har nok kraft. I 2020 hadde Norge en produksjonsrekord på 154 TWh. Men selv med dette, vil det ikke være nok kraft i 2030 uten satsing. Kraftbehovet er beregnet til 170-190 TWh i 2030. Det økte behovet for kraft skyldes blant annet elektrifiseringen av transport og industri. Mye er uavklart i å faktisk sikre økningen i produksjonen.

Vi undres på hvordan energien vi i mellomtiden har skal brukes og fordeles når det er økende etterspørsel?

Spørsmålet som må også besvares er: Er det riktig å satse på datasentre som sluker energi kontra batterifabrikker med større ringvirkninger? Hva med elektrifisering av sokkelen? Det vil måtte foretas prioriteringer hvis vi skal beholde den naturgitte fordelen landet har, og det haster å øke energiproduksjonen.

Det er ikke mulig å diskutere energipolitikken uten å drøfte Norges forhold til EU, og EØS-avtalen. EØS-avtalen sikrer norsk industri avgjørende tilgang til markeder. Men det er et handlingsrom i avtalene og beslutninger som må fattes som påvirker forholdet vårt til EU. Vi forventer at den varslede energikommisjonen drøfter også hva slags handlingsrom EØS avtalen gir oss i energipolitikken, og hvordan vårt forhold til Europa skal være på dette området, herunder en evaluering av utenlandskablene.

Energiressursene Norge råder over, og fordelingen av dem er for viktige til at de kan skusles bort. Det haster å ta de grepene som er varslet i Hurdalsplattformen på energipolitikkområdet.  Om det ikke tas grep nå vil vi være inne i en ond sirkel, industri flagger ut, vi får ikke nyetableringer den grønne omstillingen vil stoppe opp og hvem har da råd til å betale for den dyre kraften?

 

 

En kortversjon av dette blogginnlegget var i Dagsavisen 4.1.2022.

Sist oppdatert 6. januar 2022
av Ulf Madsen