Møteledelse

Her får du en kort innføring i hvordan et møte kan ledes, og en innføring i de mest brukte ord og uttrykkene.

Dirigent/møteleder

Alle møter har en møteleder som har ansvaret for at møtet gjennomføres, at de som har bedt om ordet slipper til og at nødvendige vedtak og diskusjoner blir gjennomført. I et styremøte vil dette vanligvis være lederen eller nestlederen, men på et årsmøte, landsmøte eller en kongress er det vanlig at man velger en dirigent til å gjøre dette.

Saksliste og dagsorden

Sakslisten er en oversikt over de sakene som skal behandles på møtet. Denne sendes ut på forhånd og danner grunnlaget for møtet. Det er god organisasjonsskikk at man også sender med sakspapirene der det der mulig. Sakslisten godkjennes sammen med innkallingen i begynnelsen av møtet.

Det er ikke alltid mulig å behandle sakene i den rekkefølgen de er satt opp på sakslisten. Det er da mulig å lage en dagsorden som forteller hvilken rekkefølge sakene skal behandles. Dagsorden er vanlig å ha på større møter som landsmøter og kongresser hvor møtene går over flere dager. På mindre møter som styremøter og medlems-/årsmøter vil saksliste og dagsorden som regel være det samme.

Forretningsorden

Forretningsorden er kjørereglene som gjelder for møtet og skal vedtas i begynnelsen av møtet. Her setter vi ned regler for hvordan vi vil at møtet skal gjennomføres. Et godt eksempel på en forretningsorden kan være den som ble brukt på forbundets landsmøte i 2009:

  1. Møtets forhandlinger er åpne i den utstrekning landsmøtet ikke vedtar noe annet. Tilhørere må forevise adgangskort ved inngangen.
  2. Det velges 3 dirigenter til å lede møtet. Dirigentene ordner innbyrdes møteledelsen. Videre velges det 3 sekretærer til å føre protokollen.
  3. Det velges en protokollkomité på 4 personer.
  4. Møtene holdes fra kl. 0900-1300 og fra 1430-1800. Unntatt er møtets første dag, da møtet tar til kl. 1300. Forøvrig bestemmer landsmøtet arbeidstiden.Ingen har rett til å få ordet mer enn 2 ganger i samme sak. Unntatt fra innledningsforedrag, begrenses taletiden til 7 minutter første og 3 minutter andre gang.Til forretningsorden gis ordet bare 1 gang og høyst 1 minutt for hver sak. For øvrig kan det stilles forslag til ytterligere begrensning og strek med de inntegnede talere.
  5. Forslag innleveres skriftlig og skal være undertegnet med vedkommendes navn og avdeling. Ingen nye forslag kan tas opp etter at strek er vedtatt. Forslag som ikke har tilknytning til den godkjente dagsorden kan ikke behandles.
  6. Alle vedtak skjer med alminnelig flertall. I tvilstilfelle, eller når 100 representanter forlanger det, foregår avstemmingen ved navneopprop.
  7. I protokollen føres bare forslagene og avstemmingene, samt vedtakene.

Sette strek

Når dirigenten(e) føler at debatten er over og at tiden begynner å bli knapp, så kan de foreslå at det «settes strek ved neste taler». Hvis de får flertall for dette, må de som vil ta ordet i debatten gjøre dette mens neste taler har ordet. Dirigenten må så referere resten av talerlisten for å være sikker på at alle som har bedt om ordet er tatt med. Det er ikke anledning til å be om ordet eller fremme nye forslag etter at strek er satt.

Begrenset taletid

Ett annet grep dirigentene kan ta hvis det er mange talere og begrenset med tid er å foreslå at taletiden begrenses. Vanligvis til fem eller tre minutter. Dette må også vedtas av møtet og gjelder deretter for alle gjenstående talere.

Votering (avstemning)

Votering (avstemning) er noe man gjøre for å avgjøre hvilket forslag som får flertall. De vanligste formene er:

  • Votering ved håndsopprekning (de som støter forslaget/innstillingen sitter i ro, de som er i mot/støtter et alternativt forslag viser stemmetegn)
  • Skriftlig votering – alle stemmeberettigede skriver hva de stemmer på en lapp som samles inn og telles opp.
  • Ved personvalg med flere kandidater er dette den vanlige voteringsformen.
  • Akklamasjon – brukes normalt bare ved personvalg uten motkandidater. Møtedeltakerne klapper for å vise at de stemmer på kandidaten.

Forskjellige typer flertall
Simpelt flertall er en flertallsform som sjelden brukes i møter. Her vinner det alternativet som får flest stemmer, uten noe krav om at det må være en viss del av de avgitte stemmer.

Et eksempel:
Per får 9 stemmer
Knut får 9 stemmer
Gro får 10 stemmer og
Anne får 11 stemmer

Her har Anne simpelt flertall fordi ingen har fått flere stemmer enn henne, selv om hun har fått under halvparten av stemmene.

Absolutt eller alminnelig flertall er en bedre flertallsform, og er den som vanligvis brukes i FLT og i organisasjonslivet for øvrig. Her kreves det at forslaget må ha mer enn halvparten av stemmene for å bli vedtatt (halvparten pluss en stemme). Hvis det ikke er noen som får absolutt flertall i første omgang,  gjennomføres det en ny votering blant de to med flest stemmer (i eksemplet over vil det bli en ny votering mellom Gro og Anne). Hvis det fortsatt er stemmelikhet vil det ved personvalg normalt avgjøres ved loddtrekning. Hvis det gjelder et endringsforslag vil det ved stemmelikhet ikke være alminnelig flertall for endring, og forslaget har falt.

Kvalifisert flertall forutsetter at det finnes bestemmelser i vedtekter eller andre steder som setter spesielle krav om et stort flertall, for eksempel at det må være ⅔ flertall for å gjøre et vedtak. Dette er ikke en flertallsform som brukes i FLT, men i andre organisasjoner kan det være spesielle krav for oppløsning av organisasjonen eller endring av vedtekter.

 

Bruk eFaktura eller avtalegiro
Er du medlem og betaler kontingenten direkte til FLT? Gå over til avtalegiro eller eFaktura.