Prosessen før permittering
Hva er vilkårene for permittering og hvordan er prosessen frem til et permitteringsvarsel gis?
Hvor finnes reglene for permittering?
Permittering er en midlertidig ordning hvor arbeidstaker fritas fra arbeidsplikt og arbeidsgiver fritas for lønnsplikt. Reglene om permittering er, med noen få unntak, ulovfestet. De reglene som finnes står i stedet i ulike tariffavtaler, men gjelder dermed kun for dem som omfattes av de enkelte tariffavtalene. Selv om det er forskjeller mellom tariffavtalene, er permitteringsreglene likevel ofte like.
I denne artikkelen er reglene i Hovedavtalen mellom LO/HK/FLT og NHO brukt som utgangspunkt. Her står reglene om permittering i kapittel 7. Reglene er gjelder for bedrifter som er bundet av Hovedavtalen.
Vilkårene
Vilkårene for permittering står i Hovedavtalen § 7-1, og kan oppsummeres i fem punkter:
- Saklig grunn: Permittering kan bare benyttes når en saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Eksempler på hva som kan være en saklig grunn er ordremangel, praktiske arbeidshindringer, tap av anbud, ulykker eller nødvendige kostnadsreduksjoner. Det er samtidig viktig at forholdet som ligger til grunn kan knyttes til bedriften, ikke arbeidstakeren.
- Midlertidig art: Ved permittering er det en forutsetning at behovet for permittering er av midlertidig art. Hvis det ikke er rimelig grunn til å tro at arbeidstakeren vil bli tatt tilbake i arbeid, må bedriften heller gå til oppsigelse.
- Maks seks måneder: I utgangspunktet kan arbeidstakeren ikke permitteres i mer enn seks måneder. Fra dette kan det gjøres unntak hvis partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn for permittering.
- Ansiennitet: Ansiennitet, det vil si hvor lenge arbeidstaker har vært ansatt i bedriften, er en hovedregel ved permittering. Utgangspunktet er at arbeidstakere med lengst ansiennitet skal prioriteres for arbeidet som gjenstår. Ansiennitetsprinsippet kan fravikes der det foreligger saklig grunn. Hvis bedriften ikke er bundet av tariffavtale er de heller ikke bundet av ansiennitetsprinsippet, men ansiennitet er fortsatt en del av helhetsvurderingen
- Arbeidsutvalget: Ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgavene medlemmer av arbeidsutvalget har. Arbeidsutvalgets medlemmer er de tillitsvalgte. Arbeidsutvalget er en viktig del av bedriftsdemokratiet, og vil være særlig viktig i perioder med permitteringer som medlemmenes representanter.
Vi kan hjelpe deg videre
Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er tilknyttet Landsorganisasjonen (LO). Våre medlemmer arbeider i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt for å fremme verdiskapning i bedriften. En av de viktigste medlemsfordelene i FLT er gratis juridisk rådgivning i arbeidsforholdet*. I tillegg gir medlemskapet deg også andre fordeler som gunstige forsikringer, og mulighet for gratis etter- og videreutdanning gjennom vårt utdanningsselskap Addisco.
*FLT kan ikke engasjere seg i saker som har oppstått før innmelding
Drøftingsplikt
Etter Hovedavtalen § 7-2 har en bedrift som vurderer å gå til permittering plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte. Formålet er å drøfte årsaken til permitteringen og vurdere om det kan settes i verk andre tiltak enn permittering. Arbeidsgiver må ha gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringer.
Plikten til å drøfte med tillitsvalgte gjelder i utgangspunktet kun for de bedriftene som er bundet av tariffavtalen, men det er anbefalt at alle bedrifter gjør dette. Drøfting er særlig viktig for å kartlegge om permitteringen har en saklig grunn og for at NAV skal kunne vurdere om arbeidstaker skal få dagpenger.
Protokoll
Det skal føres protokoll fra drøftelsesmøtet. Her kan partene oppgi om de er enige eller uenige i permitteringen. I protokollen er det viktig å oppgi om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke og om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringer.
Permitteringsvarselet
Når det er gjennomført drøftelser og bedriften har besluttet å permittere, er neste steg permitteringsvarsel. I Hovedavtalen § 7-3 er det bestemt at permittering som hovedregel skal gis med 14 dagers varsel. Fristen løper fra arbeidstidens slutt den dagen varselet gis. I varslingsperioden, det vil si i perioden fra varselet gis til permitteringen igangsettes, har arbeidstaker arbeidsplikt og arbeidsgiver lønnsplikt.
I enkelte tilfeller kan det benyttes en kortere varslingsfrist på to dager. For at den korte fristen på to dager skal kunne benyttes, må det ha oppstått en akutt og ekstraordinær situasjon. Dette kan for eksempel være at myndighetene har fattet et nedstengningsvedtak.
Arbeidstaker skal varsles skriftlig. Varselet skal angi sannsynlig lengde på permitteringen. Dersom det ikke er mulig å oppgi en sannsynlig lengde, skal det gjennomføres nye drøftinger innen én måned og deretter hver måned om partene ikke blir enige om annet. Under permitteringen må det vurderes fortløpende om vilkårene for permittering er til stede.